mandag 24. mai 2010

Fotoshoot

Det er veldig kjekt å ha en søster med fint kamera – for da kan jeg jo stjele både kamera og bilder…

I dag har vi feira 70-årsdag med god middag og masse kaker. Mett og trett nå!

IMG_1387

Mormor fikk stoooort bilde av barnebarna.

IMG_1333

Kamilla og tanta sitter pent ved bordet på fin restaurant ;-)

IMG_1342

Kamilla ved Gjersjøen.

IMG_1348

Kilekonkurranse.

IMG_1358

Mine vakre (?) nieser.

IMG_1364

Neida, så ikke noe spøkelse.

IMG_1367

Kamilla har prøvd seg som portrettfotograf.

IMG_1372

Kamilla jobber i bakeri og er hjernen bak regnestykket og de blå rosene. “Yndlingsfargen til mormor er nemlig blått!”

søndag 23. mai 2010

Norgesferie

Halvannen uke går veeeeldig fort, det kjenner jeg nå. Nå har jeg vært hjemme over en uke, og om tre dager sitter jeg på flyet tilbake til Madagaskar – så framt det ikke dukker opp en askesky eller tre.

Vanligvis når jeg har vært hjemme på ferie så har jeg hatt god tid, men denne gangen er jeg veldig fornøyd med alt jeg har fått tid til:

  • 17. mai – med pølser, is og brus (både is og brus stjålet av Mathilde…)

IMG_1295

 IMG_1274

  • jentekvelder – med god mat og masse hyggelig prat og oppdatering. Veldig koselig at det at jeg kommer hjem en tur betyr at folk treffes!

DSCN2502

DSCN2498

  • møte med president Evo Morales – sukk – mannen er en dyktig taler!
  • tog- og biltur
  • kafebesøk – med norske priser…
  • volleyball-spilling (?) med Mathilde - “jeg traff i hvert fall ballen!”
  • kakebaking – med eggedosis utover hele kjøkkenet til mamma da stavmikser’n sleit seg
  • og i morgen er det feiring av 70 årsdag. Gleder meg!

lørdag 15. mai 2010

Surprise

IMG_1247

Jeg er på plass hos søster og sitter og gjemmer meg i godstolen mens jeg venter på at mamma og pappa skal komme. De er invitert på reker – og er lykkelige uvitende om min hjemkomst…

IMG_1261

Kamilla er fotograf, og benytter anledningen til å ta bilder av lillesøster Mathilde.

IMG_1265 IMG_1266 IMG_1267

Min gamle mor har visse problemer med å skjønne hva som foregår. Svoger Jan Ove i bakgrunnen morer seg stort.

Utrolig koselig å komme hjem og treffe familien igjen; bli møtt på flyplassen av søster og nieser, spise løkpølse med lompe, og reker til kvelds. Blir flott å ha noen dager her i Norge – er kjempeklare for å møte venner og kjente de nærmeste dagene. Sees vi???

Paris-tanker

Denne uka har jeg tatt meg i å tenke “Håper ikke mamma ringer i dag!” Ikke fordi jeg ikke vil snakke med mamma, men hodet mitt har vært fullt av reisetanker som det ville være vanskelig å holde for seg selv. Mamma blir nemlig ganske så snart 70 år, så da passer det fint med en hjemtur. Mamma og pappa vet ikke noe om mine planer, som søster, niese og jeg har sysla med i noen måender nå. Det har nok vært vanskeligst for dem å ikke røpe seg – de snakker jo tross alt en del oftere med mamma og pappa enn det jeg gjør.

Så sitter jeg på Charles de Gaulle, og venter på Oslo-flyet. Er jo selvsagt spent på å komme hjem, men samtidig forvirra. Fransk har jeg jo aldri kunnet, men det siste halvåret har jeg kunnet knote fram noe på gassisk i stedet, så har folk blitt veldig blide. Rundt meg nå er det bare hvite fjes å spore. Tviler på om noen skjønner meg om jeg sier “Azafady, tsy azoko…” Ikke det at jeg hadde trengt det, for her på gate 72 hører jeg mye norsk rundt meg på mange kanter.

Nå ser det ut til at folk har lyst til å begynne køen for å komme ombord, og så er jeg klar for siste etappe før Tina, Kamilla og Mathilde henter meg på Gardermoen!

Frimodig eller frekk?

Jeg har tidligere skrevet innlegg om “ferie-crashing”, og i dag sitter jeg og tenker på det å be andre om tjenester. På en skala fra en til ti – hvor frekk er følgende samtale, ett og et halvt minutt etter at man første gang møtte et menneske?

Setting: Utenfor lærerskolen i Fandriana møter jeg en liten, men absolutt hyggelig, delegasjon fra Universitetet i Stavanger. Vi snakker litt om hva vi driver med sånn til daglig her og der, og så kommer altså dette:

Jeg: “Hvor lenge skal dere være her?”
Hyggelig mann med Stavangerdialekt: “Vi reiser natt til lørdag 15. mai”
Jeg: “Å, da skal vi med samme fly!”
(tenke, tenke, tenke…)
Jeg: “Dere har leid bil hos Hasina, dere? Dere har vel ikke plass i bilen ut til flyplassen på fredag, vel?”

I ettertid ser jeg at samtalen neppe ville funnet sted i Norge, hvor jeg i hvert fall tidvis kan opptre som et beskjedent, veloppdragent individ. Men det å bo ute på landsbygda på Madagaskar uten bil gjør noe med en. Det har vært tre ulike grupper med praksis-studenter fra Norsk Lærerakademi i Fandriana: jeg har haika med alle tre. En gruppe med Hald-studenter på juleferie – Lene og Monika henger seg på. Delegasjon fra Universitetet i Stavanger – haik til flyplassen. I tillegg kommer grov utnyttelse av plass i misjonens og skolens biler.

Og da jeg kom til Tana i går ettermiddag satt det en professor ute på tunet og sa “Det er du som erLene, ikke sant? Kom med bagasjen klokka sju, du, så skal vi laste den inn".”

onsdag 12. mai 2010

Bibliotek

Da er vi i gang med prosjekt bibliotek her på lærerskolen. Det er masser av flotte bøker her, men de er ikke så tilgjengelige for studentene. Derfor er vi nå i gang med å legge alle bøkene inn i en database, og så skal vi ominnrede litt. Ny bibliotekar er også ansatt. Har tro på at det kommer til å bli veldig bra, men ser for meg at jeg kommer til å oppholde meg en del timer her framover. Det tar jammen tid å klassifisere bøker! Ikke er det lett heller – skulle gjerne hatt litt bibliotekutdanning nå, kjenner jeg…

 DSCN2399

Godeste Dewey var sikkert en kjekk fyr, men det er jammen ikke så lett bestandig å vite hvor en bok egentlig hører hjemme.

DSCN2398

840 er fransk litteratur, 920 er biografier – men hvor hører tekstsamlinger fra mange land hjemme???

DSCN2400 

Her er bordet med de ferdig registrerte bøkene – da er det bare 7 sånne bord igjen, pluss alle glasskapene. Komme hjem i september, sa vi??? Hmmm, tviler….

DSCN2401

Fine møbler er det i hvert fall her, og nå har vaktmesteren lakka alt så fint. Er kanskje blitt noe løsemiddelskada underveis både han og jeg og bibliotekaren, men vi sover nå i hvert fall godt om natta nå!

DSCN2402

Rija, nyansett bibliotekar på SFM. Jeg følte virkelig at jeg hadde mye å bidra med da vi skulle intervjue bibliotekarer – på gassisk. Men en bra fyr har vi nå fått!

lørdag 8. mai 2010

Koselige ting

Niese Kamilla lurte på hvorfor i alle dager jeg drev og sto opp så tidlig. Sant og si har jeg lurt litt på det selv til tider, men det er faktisk mulig å gjøre en del en tidlig morgenstund. For eksempel kan man jogge. Slikt driver selvsagt ikke jeg med, men Monika har stadige forsetter om morgenturer over rismarkene – og det hender at det blir mer enn et forsett også. Hun er god!

Eller så kan man sitte på et bad og skrive blogginnlegg. Slik ser et nerdespa ut (takk til kollega Øivind for ordet!):

DSCN2375

Min nye kontorplass på Antsirabe.

Jeg kan også glede meg over en dusj; en sånn innretning som pøser deilig varmt vann over hele deg – uten at du trenger å holde dusjhodet. Det er luksus å kunne vaske håret med begge hender!

DSCN2377

Et teknisk vidunder; en ikke håndholdt dusj!

Man kan også gå ut, og se på hvordan sola lyser opp husene på den andre siden av innsjøen, eller hvordan sola stikker seg gjennom greinene på det store treet.

 DSCN2385  DSCN2390

Og mens jeg nå sitter her, så gleder jeg meg til hyggelig frokost klokka sju. Da er vi nemlig invitert til Gunn og Arild. De reiser tilbake til Norge om noen få dager, så da gjelder det å utnytte tiden. Klokka sju er en fin frokosttid! Men det er veldig rart at det heretter ikke blir noen kaffekopper, eller lunsjer, eller kveldsmat, eller sjokoladekjeks hos dem – hverken her på Antsirabe eller i Fandriana. Slik er nå livet – noen kommer og noen drar, og avskjeder er alltid triste. Men først er det altså frokost!

DSCN2395 

Siste frokost hos Gunn og Arild Hansen?

DSCN2393

Kvelder kan også være koselige. I hvert fall når Helen har lagd klar sambos, Monika har fyrt opp fataperaen og hattekledde praksis-studentene fra Bergen er på besøk.

 DSCN2374 

Når man vandrer rundt kan man også oppdage koselige ting, for eksempel en narrehattkaktus – den ligner på hatten til Harald Heide Steen i “Reisen til julestjernen”.

DSCN2392

fredag 7. mai 2010

Betraktninger fra et bad

Bad er en fin ting. Mamma og pappa skal pusse opp sitt. Det er sikkert ikke dumt når badet er nesten like gammelt som meg. Selv om jeg nå er vant til litt kummerlige strøm- og vannforhold er jeg likevel glad det ikke er jeg som skal leve 6 uker uten dusj.

Sånn for min del er jeg i Antsirabe igjen. Og som flere ganger fører ikke magen så glad i fancy restaurantmat, og da er badet fint å ha. Det som er ekstra fint med dette badet er at det er en pult her. og fra den pulten er det leilighetens beste nettkobling. Så da kan jeg jo sitte her og surfe rundt da, på badet – en sen nattestime som går over mot tidlig morgen.

søndag 2. mai 2010

Lykken er…

… å oppdage at klokka er kvart over åtte, og ikke kvart over sju som jeg trodde. Da kan jeg nemlig straks gå og legge meg!! Gjeeesp! Natti natt!

Adopsjon

Mange ganger er det slik at når man reiser til et fattig land så ser man mange små som man har mest lyst til å ta med seg hjem. Men for oss akkurat nå er situasjonen litt motsatt; vi er nemlig blitt adoptert.

For noen dager siden dukket det opp ei ordentlig tynn dame her. Alle ribbeina syntes, og det var lett å se at hun var mor til mange. Vi syntes jo synd på henne, og ga henne litt mat. Nå kommer hun innom hver dag, og ser på oss med store brune øyne. I dag prøvde jeg å gi henne litt vann, men det var hun ikke så veldig interessert i – her er det mat som gjelder.

I går skulle jeg ned på skolen en tur, og da tok hun følge med meg ned, og sto og ventet pent utenfor til jeg var ferdig, før hun fulgte meg hjem igjen. Her hjemme har hun skjønt at vi ikke er så interessert i å få henne inn i huset, men hun prøver seg litt likevel. Når jeg tar henne på fersken inne på kjøkkenet, legger hun hodet litt på skakke og ser på meg, før hun lusker ut.

Men best liker hun å ligge utenfor døra mi og småsove, men allikevel parat til å følge etter meg hver gang jeg skal inn på kjøkkenet. “Kanskje jeg kan få en godbit nå, da?” tror jeg hun tenker, der hun logrer blidt med halen sin.

På en måte er det kanskje feil i et fattig land å gi mat til et dyr, men hun er veldig søt, og hun trenger absolutt næring – og vi er blitt adoptert av en hund.