Jeg er kommet vel hjem til landet med is, regn og vind. I dag morges var det lite behov for frokost-tv og slikt, for når vi kikka ut av vinduet hadde vi full utsikt til action; bilister som prøvde å kommet seg opp en heller glatt bakke. De svingte ut i veien, kjørte på, kom seg litt opp i bakken, begynte å skli, måtte rygge nedover, litt opp i bakken på andre siden og så prøve igjen. De som var heldige, da. De som ikke var fullt så heldige ble stående mer eller mindre på tvers. Godt da at grøfta ikke er dyp, og farta ikke er stor – det ble ingen skader; kanskje unntatt noen sår i selvtilliten for enkelte…
Selv fikk jeg også testa glattføret – men ikke ute på veien. Jeg har jo tidligere skrevet om at man føler seg sårbar når man er naken i dusjen. Man er ikke mindre sårbar når man sklir i badekaret, ikke klarer å gjenvinne balansen, tar borti glassveggen for å holde seg på beina – glassevggen er hengsla og vipper utover i rommet, kroppen følger etter, over kanten på badekaret. Og så lå jeg der da, med ei skinke som sikkert kommer til å bli temmelig blå etterhvert. Men i likhet med bilistene på veien, var også her den største skaden på selvfølelsen.
Nå skal pappa kjøpe sklimatte til badekaret…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar