mandag 27. juli 2009

Acacio


Da har endelig jeg også vært i Acacio, denne lille puebloen laaangt oppi fjellene hvor NLM har drevet arbeid i mange, mange år. Vi reiste fredag ettermiddag, i flott ettermiddagssol. I en liten landsby måtte vi betale "bompenger" for å kjøre gjennom. Da vi spurte om hvorfor sa de at det var fordi det var fiesta denne helgen, og at bompengebilletten gjaldt som inngangsbillett. Det hjalp ikke at vi forklarte at vi slettes ikke skulle på noe fiesta, betale måtte vi!

Her ser du deler av veien - vi ga opp å telle svinger...




Acacio er en nydelig liten pueblo, og lørdag hadde Toril og jeg noen viktige oppdrag; vi måtte kjøpe sukker og fyrstikker. Senere også lommelykt. Det blir ganske mørkt når strømmen er skrudd av fordi det elektriske anlegget skal byttes... Toril og jeg måtte også trå til som hjelpe-elektrikere, etter å ha fått nøye instrukser av Secundino og Juan!



Her er ellers noen bilder fra landsbyen:



onsdag 22. juli 2009

Cochabamba querida!


Da er ny flybillett i boks, og jeg vet at jeg får en laaaang ferie her i Bolivia fram til slutten av august i det minste. Ikke så greit når UD ikke vil at vi skal reise til Madagaskar, men jeg klager definitivt ikke her jeg sitter i leiligheten i 8. etasje med en fantastisk utsikt over Cochabamba by!

Skjønt ferie og ferie; jeg er nå så heldig at jeg får være med på litt prosjekter her. I går var jeg med i leksehjelpsprosjektet til Toril - "La Gotita", eller "Dråpen" på norsk. En skokk med unger fra nabolaget som kommer to dager i uka og får litt skikkelig mat (se bildet!) og hjelp til leksene. Spennende å få være med, og en utfordring å skulle hjelpe til. Selv om jeg jo kjenner noe til skolesystemet her i landet, så gjøres en del ting på andre måter, og unger er ikke akkurat veldig åpne for å få forklart ting på nye måter... "Men læreren sa at..." er ofte kommentaren derfra.

Vi startet dagen med å gå opp til skolen "Jesus Maestro" for å hente en del av ungene. Skolen er drevet av den lutherske kirka, og det er mange kjente som jobber der, så det er alltid koselig å ta en tur. Når jeg skriver "gå opp" til skolen er det forresten en usedvanlig korrekt formulering - opp, opp, opp; en utfordring for kropp og lunger som ikke helt har vendt seg til høyden enda. Men så var det å gå ned, ned, ned for å få oss litt lunsj, og så begynte arbeidet. Ungene er delt inn i tre grupper etter alder, men i og med at de kommer fra forskjellige skoler og klasser er det en utfordring å hjelpe alle med det hver enkelt trenger. Mange har dessuten en del problemer på hjemmebane, noe som gjør at det ikke alltid er like lett å konsentrere seg om skolearbeid. Men de aller, aller fleste ble nå ferdige og kunne gå fornøyde hjem. Jeg for min del kjente at kroppen fremdeles var litt i feriemodus, så det var godt å synke ned i sofaen da jeg kom hjem!