lørdag 30. juni 2012

Dusj–nok en gang

Det er vinter her i landet, og det er ganske kjølig om morgenen, selv her i Cochabamba. Da er det deilig å ta en varm dusj for å få sparka i gang dagen. Det er det dette innlegget skal handle om; dusj, altså.

Jeg har tidligere skrevet om dusjer både her og der. I min leilighet har jeg elektrisk dusj. Og ja, jeg vet at det mest av alt høres ut som et torturinstrument, men det er altså det jeg har å forholde meg til. Inni dusjhodet er det en elektrisk ledning som varmer opp vannet. Dette gjør at du må være ganske lett på hånda når du skrur på vannet;
* alt for lite trykk = elektrisiteten slår ikke inn = iskaldt vann
* litt for lite trykk = skolding
* for mye trykk = kaldt vann
For ikke å snakke om den oppvåkningen du får når det elektriske anlegget ikke er helt på topp og du skrur på vannet…

I går morges la jeg merke til (som jeg vel i grunn har gjort i lengre tid nå…) at det ikke kom vann ut av ganske mange av hullene i dusjhodet, og at av de strålene som kom ut, gikk mange litt på kryss og tvers. Så dermed fant jeg fram en stol, slo av strømmen (!), og skrudde av dusjhodet. Inni var det en liten grønn jungel av alger. Med synål med tråd i tråkla jeg meg gjennom alle hullene, og skrubba hele greia, og klarte til slutt å skru huet på plass igjen.

I går kveld var jeg ute en tur og spiste med Toril, og da kom samtalen (naturlig nok?) inn på dusjer. Toril har ikke lenger elektrisk dusj, men har fått installert calefon. Da er det en gassflamme som varmer opp vannet. Hun fortalte at etter at hun bytta ut strøm med gass, så har hun heller ikke hatt algeoppblomstringer i hodet (dusjhodet, altså!). Kan det være slik at strøm medfører alger?

Vi snakka også om en annen utfording med dusjing om vinteren; når dusjhodet er rent og pent, så blir strålene også rene og pene – og går rett ned. Når man da strekker armene ut og opp for å vaske håret, så blir de kalde, så da må de stadig ned langs kroppen for å varmes opp litt. Om vinteren tar det altså lengre tid å vaske håret…

PS: Tro på ingen måte at noe av dette er klaging; jeg har da lest nettavisene i dag, og vet om alle de viktige tingene som skjer i verden:
”Hjelp, jeg har fått en Facebook-forespørsel fra mamma” (Aftenposten)
”Katie vil ha full foreldrerett over datteren Suri (6))” (Dagbladet) og
”Derfor er rekene rådyre nå” (VG) 

fredag 22. juni 2012

Støtte

Jeg befinner meg på ny i Oruro, som kanskje ikke akkurat vil vinne prisen som landets vakreste by. For tiden vil den absolutt ikke vinne prisen for landets varmeste by heller. Jeg befinner meg derfor godt under dundyna mi. Dette opplegget med tunge tepper har jeg aldri skjønt; tungt og vanskelig å snu seg – og så dannes det sånne isklade luftlommer. Takke meg til en dyne! Ser jo at jeg litt etter litt er i ferf med å flytte hit til Oruro, og vet ikke helt om jeg liker det. Boblekåpa, ullundertøyet og fleecebuksa var alt på plass, og denne helga ble dundyna også med oppover…

Men her ligger jeg altså, og leser nettaviser. Aftenposten skriver blant annet om at det stadig oftere er foreldre med på visninger. Har full forståelse for det; mamma og pappa har da vært med både søster og meg på visninger. Det er greit med litt innspill på et så viktig kjøp. Dessuten skjønner jeg også godt at mange trenger foreldrehjelp til å få lån; jeg måtte ha med meg pappa da jeg skulle kjøpe. Føles selvsagt litt teit å være godt over tretti og måtte ha med pappa i banken, men slik er nå livet.

Her i landet er også pårørende aktivt med. Men her er det ikke foreldre det er snakk om for tiden, men derimot koner. Det er opprør i politiet. Det starta på mandag med at en del politikoner gikk til sultestreik, og krevde høyere lønn og bedre behandling for sine politimenn-menn. I går hang politimennene også seg på, og med finnlandshetter over hodet gikk de til angrep på, og overtok sine egne politistasjoner. Ganske skremmende bilder i grunn; politimenn, delvis i uniform, delvis uten, de fleste med tildekka ansikt, mange med våpen, som går til angrep på andre politifolk. Det skrives nå at det skal være forhandlinger mellom regjeringen og politiet, så det blir spennende å se hvordan det går.

Tøffe politikoner, det skal sies, som protesterer og sier at dette går ikke lenger; staten må i det minste betale uniformene til politifolka! De siste årene er det blitt en del politidamer også – lurer på om mennene deres er med og sultestreiker på deres vegne?

tirsdag 19. juni 2012

Noen glimt

Glimt 1:

Niese har i lengre tid drømt om å komme seg ut i verden. Hun er akkurat ferdig med russefeiring, og nå er det jobbing som står på timeplanen. Penger skal tjenes, slik at hun og ei venninne kan reise rundt i et halvt år. Et av stoppene blir her hos meg, og jeg gleder meg masse!

Glimt 2:

Lørdag kveld ved midnattstider satt kollega Elsa og jeg her hos meg. Hun skulle reise hjem på søndag; via Miami. Siden visa-kortet hennes ble skimma i Rio for en stund siden, har hun ikke hatt kort, og det måtte til for å få registrert søknaden om innreise til USA. 14 US var gebyret. Vi skrev inn mine kort-data, og vips så var tillatelsen på plass.

Glimt 3:

Spiser lunsj med kolleger, og vi begynner av en eller annen grunn å snakke kom speidere. En av kollegene mine forteller at han har vært aktiv speider, og at han lærte masse. Og ikke minst at det han hadde lært hadde kommet til nytte. For noen år siden reiste han nordover langs kontinentet, kom seg til Mexico og fikk kontakt med de såkalte “coyotes” (“guider” som har spesialisert seg på å få folk over grensa). Jeg har jo både hørt og lest om dette før, men det er noe ganske annet å høre en venn fortelle om hvordan han var to dageer uten vann og tre dager uten mat, om å drikke én slurk vann hver time for at ikke vannet skulle ta slutt, om lyden av klapperslangene, om hallusinasjoner og luftspeilinger, om reisekamerater som aldri kom fram.

 

Jeg synes det er flott at norske ungdommer kommer seg ut i verden og lærer. Jeg er glad for at jeg kan fylle ut et (idiotisk) skjema på nettet for å få bruke USA som transittland. Jeg er uhyre takknemlig for det røde, norske passet mitt. Men jeg klarer ikke å la være å tenke på tilfeldighetene. Jeg har ikke akkurat gjort noe for å fortjene å bli født i et lite land, langt oppe i nord; et rikt og fredelig land, som gir meg all verdens fordeler.

søndag 17. juni 2012

Sukk

Når man jobber utenlands blir det at folk kommer og går en del av livet, og noe jeg til tider har vært litt redd for å venne meg til. Selv om jeg jo er her i landet for å jobbe med og for bolivianere, så er det også kjekt å kunne være sammen med nordmenn. Jeg har aldeles supre bolivianske kolleger og venner, men etter en tolv timers arbeidsdag på spansk, så er det ganske deilig å kunne sitte på balkongen, se utover byen – og snakke norsk.

For noen uker siden dro første familie hjem til Norge, forrige søndag reiste familie nummer to, og i dag var det Marianne og Elsa som jeg fulgte til flyplassen. Begge hadde et forsett om at de ikke skulle gråte, men det funka jo ikke.

Jeg syntes i grunn at det var godt å kjenne klumpen i halsen og tårene nedover kinna da jeg ga Elsa avskjedsklemmen. Da er jeg kanskje ikke blitt fullstendig avstumpa av dette livet allikevel.

“Takk for alt” er jo blitt en begravelsesfrase, men uansett en passende frase til dem som nå reiste hjem. Vi har delt mye og vi har ledd mye – takk for det!

Det blir tomt på balkongen framover uten Elsa; blir liksom ikke det samme å ha med pc’n ut der for å kunne chatte…

torsdag 7. juni 2012

Sang og musikk – og språk

Jeg har shoppa i dag; gått til innkjøp av fem cd’er. Det skal med en gang innrømmes at alle er pirater. Det er rett og slett ikke så lett å få tak i originalvare her i landet. Fordelen med pirateri er at man får med litt ekstra underholdning på kjøpet. Før jeg i det hele tatt har fått hørt på musikken, har jeg brukt tanke- og smile virksomhet på følgende:

  • Terence Thren Darby skal “Sing you name”, og det kan jo være et tips til dåpsfølger? Når presten spør “Hva ska barnet hete?” så er det bare å synge svaret.
  • Jeg lurer litt på hva ABBA har planer om i “Take change on me”, men vekslepenger er stadig et problem her i landet, så det kan jo ha noe med det å gjøre?
  • Ble også så fascinert av tittelen på Jermaine Jacksons sang “Piazadora” at jeg måtte google den – og fant ut at sangen egentlig heter “When the rain begins to fall”, og at det er en duett med, nettopp, Pia Zadora…
  • At kjærlighet gjør vondt, er gammelt nytt, men jeg likte Nazarets nye vinkling: “Lover hurts”.
  • Til slutt må jeg bare ta med Gleen Mederios med sangen “Mothing’s gonna”…

P6081901

Min nye kolleksjon

P6081902

Jeg fikk til og med med et bilde av en for meg aldeles ukjent ABBA-versjon. Kjenner du disse folka??

søndag 3. juni 2012

Biler og sånn

I går var vi på biltur, og det er alltid mye morsomt og spennende å se langs veien. Til tider er også veien i seg selv spennende…

P6021691

Slik ser en bensinstasjon ut, ikke så ulik norske stasjoner
– men her i byen tanker nok flertallet gass og ikke bensin.

P6021693

Byen vokser stadig,
og i ettermiddagssola blir det mange fine farger.

P6021699

 

 

 

 

 

 

 

Det er kjekt med pick-up,
for da kan du få med det meste.
Dette lasset var forresten temmelig moderat.

P6021700

Det er kommet en del riktig så fancy’e trekkvogner til landet etterhvert. For nervøse sjeler anbefaler jeg imidlertid ikke å ta en nærmere kikk på dekkene…

P6021717

En lastebil brukes ofte også til persontransport.
For mange er det eneste måten å komme seg til
hjem-landsbyen på. Legg merke til potetsekken
som er bundet fast bak på bilen.

P6021727

Et lite utvalg hengere – med blå himmel over.

P6021731

 

 

 

 

 

 

 

Langs veien kan man også få vaska bilen.

P6021735

Hvor i verden kan man unngå Coca-Cola?

P6021736

Pick-uper er fine – for det kan bli plass til så mange!

P6021739

Flyttebil? En hvilken som helst bil duger da til det! Her har de fått med senga, madrassen og vitrineskapet.

P6021741

 

 

 

 

 

 

 

Slik ser bomstasjonene ut;
noen ganger med hyggelige politimenn som smiler,
andre ganger vil de gjerne ha noen mynter ekstra.

P6021744

Vet ikke helt hva likestillingsombudet
ville sagt til de
nne reklamen?

P6021768

Vet bildet er litt uklart, men er fortsatt imponert over alt maisgresset de har klart å få på!

P6021769

 

 

 

 

 

 

 

Vi kjørte veien som går “gjennom” innsjøen Angostura.

P6021786

Brått var det slutt på asfalten – og da kom støvet!

P6021816

Solnedgang over Angostura.

P6031892

Noen steder vokser det morsomme planter på strømlinjene.