Da er ny flybillett i boks, og jeg vet at jeg får en laaaang ferie her i Bolivia fram til slutten av august i det minste. Ikke så greit når UD ikke vil at vi skal reise til Madagaskar, men jeg klager definitivt ikke her jeg sitter i leiligheten i 8. etasje med en fantastisk utsikt over Cochabamba by!
Skjønt ferie og ferie; jeg er nå så heldig at jeg får være med på litt prosjekter her. I går var jeg med i leksehjelpsprosjektet til Toril - "La Gotita", eller "Dråpen" på norsk. En skokk med unger fra nabolaget som kommer to dager i uka og får litt skikkelig mat (se bildet!) og hjelp til leksene. Spennende å få være med, og en utfordring å skulle hjelpe til. Selv om jeg jo kjenner noe til skolesystemet her i landet, så gjøres en del ting på andre måter, og unger er ikke akkurat veldig åpne for å få forklart ting på nye måter... "Men læreren sa at..." er ofte kommentaren derfra.
Vi startet dagen med å gå opp til skolen "Jesus Maestro" for å hente en del av ungene. Skolen er drevet av den lutherske kirka, og det er mange kjente som jobber der, så det er alltid koselig å ta en tur. Når jeg skriver "gå opp" til skolen er det forresten en usedvanlig korrekt formulering - opp, opp, opp; en utfordring for kropp og lunger som ikke helt har vendt seg til høyden enda. Men så var det å gå ned, ned, ned for å få oss litt lunsj, og så begynte arbeidet. Ungene er delt inn i tre grupper etter alder, men i og med at de kommer fra forskjellige skoler og klasser er det en utfordring å hjelpe alle med det hver enkelt trenger. Mange har dessuten en del problemer på hjemmebane, noe som gjør at det ikke alltid er like lett å konsentrere seg om skolearbeid. Men de aller, aller fleste ble nå ferdige og kunne gå fornøyde hjem. Jeg for min del kjente at kroppen fremdeles var litt i feriemodus, så det var godt å synke ned i sofaen da jeg kom hjem!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar