mandag 27. september 2010

Stille

Det er visst blitt litt stille på blogg-fronten. Ikke fordi det ikke skjer noe, men kjenner at meddelelsesbehov ikke er det helt samme her i Norge. Jeg har vært heldig og har blitt tatt inn i varmen på min gamle arbeidsplass, og tar noen vikartimer der. Veldig hyggelig å treffe gamle – og nye – kolleger og elever igjen. Det er luksus å få jobbe med voksenopplæring; motiverte deltakere over hele linja!

På en måte har jeg grua meg litt til å komme til Norge på denne tida. Jeg er jo akkurat gjennom en, for meg, kald vinter på Madagaskar – og så er det straks på’an igjen. Men det er nå allikevel flott i dette landet nå i september. Har fått meg noen turer i skogen, og det vakkert. Kan ikke si noe annet.

Et annet høsttegn er fårikålen, og nå har jeg i et par uker kunnet lukte meg fram til hvem som følger norske mattradisjoner og hvem som sluntrer unna. Går ikke an å skjule for naboer og forbipasserende at kål-gryta og sauen står på ovnen…

Dagene går fort. Jeg holder på med en kombinasjon av avslutning av Madagaskar-jobben samtidig som jeg forbereder utreise, eller jeg burde kanskje si hjemreise (?), til Bolivia. Det er gjort en del endringer i systemene, og du verden for ei papirmølle det nå er for å komme seg inn i landet på rett vis. Men jeg trøster meg med at det er enda vanskeligere for dem som vil komme hit til Norge på premanent basis…

mandag 20. september 2010

Glimt fra Norge

Dere som kjenner meg vet at jeg trives (for godt, mener noen) utenfor Norges grenser. Men det å komme hjem har jo sine gode sider det også, selv sett fra pikerommet hjemme hos mamma og pappa:

  • gjensyn med Kammerkoret; selv om stemmen er noe merket av en plutselig norsk forkjølelse får jeg lov til å være med – til og med uten å prøvesynge først!
  • selv om jeg egentlig har permisjon fra voksenopplæringen får jeg lov til å være med litt; kjekt å gå tur i høstskogen og smake på blåbær mens man peker på soppen og sier “ikke spise den – farlig – dø!”
  • være ca 18 år igjen: “Mamma, får jeg låne bilen?” og “Du behøver ikke å sitte oppe og vente på meg, det kan hende jeg kommer sent hjem.”
  • dra på besøk til gamle venner man ikke har sett på en stund, og skravle og kose seg sammen.
  • vanngymnastikk – et nytt, men positivt bekjentskap; bevegelse til musikk, men uten behov for å være grasiøs og koordinert og sånn.
  • muligheter for å snakke spansk; den spanksspråklige kretsen rundt meg på Madagaskar var heller liten, her er det noe helt annet.

onsdag 15. september 2010

Fly og sånn

På flyet fra Paris til Oslo hørte jeg (som vanlig…) på Herreavdelingen på ipoden. (Kjenner at jeg snakker med meg selv inni hodet mitt med stemmen til Finn Bjelke noen ganger; en hel årgang Herravdeling ferdiglyttet i løpet av et par ukers tid setter spor…) Tema for den sendinga jeg hørte var blant annet en søking etter et ord for å beskrive den følelsen du har når du sitter i teater/på fly/andre steder og har et ledig sete ved siden av deg og du venter spent for å se om det kommer noen  eller ei – og så altså den følelsen du får når du innser at du kan kose deg med begge setene. Mens jeg satt og hørte på akkurat dette, hadde jeg ikke ett, men to ledige seter ved siden av meg. Ville det komme noen, eller villejeg kunne krølle opp beina i sete nummer to på vei til Oslo?

Denne dagen vant jeg den store lottopremien; på den andre sida av midtgangen satt tre stakkars sjeler trøkka sammen – mens jeg, veska mi og føttene okkuperte tre seter for oss selv :D

Så landa flyet da, og etter litt om og men fant jeg jammenmeg all bagasjen min også. Alltid så kjekt når  “Spesialbagasje hentes på bånd 5” egentlig betyr at sekken ligger og venter på bånd 10…