mandag 27. juni 2011

Maletur til Acasio

“Nordmenn er litt rare,” er noe jeg stadig vekk tar meg i å tenke. Her bor vi i et land med svært billig arbeidskraft, men når muligheten kommer til å reise ut på landsbygda for å male hus – ja da hopper vi på, og reiser avgårde. Nå er vel det med oppussing og slikt et annet norsk karaktertrekk, om jeg har forstått diverse nettaviser rett.

Eva Bente, Elsa og jeg reiste nå i hvert fall blide og fornøyde avgårde fredag morgen sammen med Juan, med bilen lasta med gips, maling, ruller og koster. Elsa er takk og pris en god sjåfør – det var vi takknemlige for da vi traff på en lastebil i en sving. Hun holdt hodet kaldt, og vi falt dermed ikke noen hundre meter utfor stupet…

DSCN2986

Tidlig (?) morgenstund i Acasio, med kaffekoppen på plass.

DSCN2949

Vi reiste avgårde dagen etter St Hans, så vi møtte på mange rosa sauer, kuer, høner og hunder på veien. Det er vanlig å male dyrene. Juan sa at på den måten kan man se forskjell på katolske og kristne sauer – for de kristne er ikke malt…

DSCN2952

Her gikk en gang veien – er glad vi ikke skulle kjøre der!

DSCN1079

Vi skulle derimot kjøre disse hårnålssvingene. Det er en fantastisk vei – på denne siden av elva er hele veien steinsatt, mens på Cochabamba-siden er det bare jordvei. Vil tro at ingen av sidene er spesielt morsomme å kjøre i regntida.

DSCN2953

Elsa og Eva Bente sparkler. Ikke bare lett, for det meste av den gamle malingen var ikke så interessert i å sitte på veggen. Det er en deilig følelse å dra av lange flak med gammel maling, men om det nødvendigvis er den beste metoden for å få den nye malingen til å sitte noen år vet jeg ikke. DSCN2954 DSCN2961

Vi kan trygt for fremtiden si “Vi bor i huset med den røde porten”. Den synes på ca 4 kilometers avstand, der den lyser opp i landskapet. DSCN2962

Jeg valgte å holde til ute med den røde malingen. Jeg er ikke så god til å holde malingen på kosten, så jeg har fortsatt røde flekker rundt omkring. Regner med at jeg en dag klarer å slite oljemalingen av kroppen.

 DSCN2963  DSCN2974

Juan fant fram bensinkanna, så dermed fikk jeg i hvert fall temmelig rene hender. Bensin er undervurdert for å fjerne maling! Lukter myyyyye mindre enn whitespirit!

DSCN2971

Det var landsbyfest i Acasio denne helga, med oksekamper og også slåsskamper. Det hele foregikk på plassen nedenfor huset vårt, så vi smugkikka litt mellom rullene og kostene. Det var masse flott stuter. Her har Juan fått låne seg jakke og hatt og poserer, noe nervøs, sammen med en temmlig olm stut. Fredagen var det oksekamper det gikk i, men på lørdagen var det også en del “menneskekamper”. Det er mange som tror at dersom man ofrer menneskeblod til Pachamana (Moder Jord), så vil avlingene bli bedre. I september hvert år er det en stor fest med rituelle slåsskamper. Denne gangen ble det også en del tilfeller av folk som slo løs på hverandre. Ganske trist å se på ungene som vandrer rundt blant fulle foreldre som slåss.

DSCN2975Her er skikkelig “hyttetur-føde”. Sunt og godt???

DSCN2977 DSCN2982

Kaldt på kvelden, så det var deilig å pakke soveposen rundt meg, mens vi brukte stearinlyset for å grille mashmellows.

søndag 19. juni 2011

Misjonærliv og kommunisme

Jeg sa på et styremøte her forleden at “misjonærer er de siste kommunister”. Det falt kanskje noen litt tungt for brystet, men jeg tror nå fortsatt at på mange måter er vi de som er nærmest å leve “den kommunistiske drømmen”. I kommunismen skulle staten passe på alle sine (og vi vet jo alle hvordan det gikk…); for oss er det misjonen som tar seg av oss – og det gjør livet ganske så trygt og godt for oss.

Vi kommer ut til et land, som regel ganske langt borte. Der står noen klar til å ta oss imot, vi blir innstallert i en leilighet som misjonen har skaffet. Huset eller leiligheten er så godt som ferdig møblert; vi er i utgangspunktet utstyrt med kjøleskap, stekeovn (på gass! Jippi!), spisebord og stoler, senger og madrasser og noen pulter. Sofa, gardiner og kjøkkenting får vi kjøpe selv. Ganske så kjekt og praktisk det hele.

Lønnsmessig er det heller ikke de store forskjellene; det er en lønnsskala som tar hensyn til utdanning og ansiennitet, men ikke så mye annet. Ganske så flatt; du kan i grunn ende opp med å tjene mer enn sjefen din. Og det er ingen som synes det er det miste rart!

Og så er det bilene. Misjonen har x antall biler som vi kan disponere. Først og fremst til arbeid selvsagt, så dermed ender vi opp i en situasjon som er midt mellom den kommunistiske “del godene” og “bo hjemme hos mamma og pappa”, noe som munner ut i spørsmålet: “Kan jeg ta bilen i dag?” (et spørsmål som jeg har stilt skammelig mange ganger hjemme hos foreldrene mine…)

Alt i alt lever vi etter: “arbeid etter evne, få etter behov”.

lørdag 11. juni 2011

Nisser og dverge…

…handlet vel en del om steiner og berg. På den norske skolen har vi vært på en fossil-tur. Her i landet er det mange bergarter som kan inneholde fossiler. Ganske kult å ha med en gjeng på tur hvor alle går med hodet godt vendt nedover for å se etter spennende steiner. Det er dessuten litt av et luksusproblem når man hører uttalelser som “nei, denne fossilen var ikke så fin, gidder ikke ta med den”. Det er nok å ta av her – og vi fant masse flotter steiner som kunne vært brukt til smykker, steiner forma som hjerter og biler, rosa steiner og hvite steiner, steiner vi kunne knuse med hendene, og steiner som faktisk var steinharde. I grunn en steinbra dag!

 P6100887

DNS på tur – i god “steinletestilling”: huet ned og rompa opp!

P6100899

Vi kom oss faktisk så langt opp i elva at vi fant litt vann – så dermed kunne det bygges demning.

P6100900 P6100901 P6100903 P6100904 P6100905 P6100907

P6100906

lørdag 4. juni 2011

Drømmedag

Det har vært hektisk i det siste, med mye spennende og koselig som har skjedd, men i dag hadde jeg ingen store planer. Jeg hadde lovet meg selv å sove lenge. Det er forsåvidt ikke bare enkelt, for jeg våkner jo som regel første gang i femtida, og når klokka blir sju er kroppen i grunn interessert i å forlate senga. Men jeg bare stappa øreproppene lengre inn i øregangene og trakk ansiktsmaska god ned for øya – og så sov jeg jammen til klokka ti!For en luksus!

En lang varm dusj, fulgt av ille tiltrengt fotfiling og hårfjerning – med masse deilig krem på leggene – det gir skikkelig velværefølelse. Vi har besøk her i huset for tiden, så dermed hadde jeg noen å skravle litt med på balkongen. På kjøkkenet sto en noe ekkel oppvask og venta, men jeg var virkelig flink til å ignorere den.

Litt utpå ettermiddagen fikk jeg med meg Kathrine til å forberede neste fredags skoletur. Da skal vi nemlig en tur i elva og lete etter fossiler, men siden elva forandrer seg litt her fra regntid til regntid, ville jeg gjerne sjekke den litt ut. Tror nok at taxisjåføren som satte oss av langt uti ingenting ved en bro lurte litt på hva slags gærne gringaer han hadde tatt med på tur, men vi vandra fornøyde avsted. Først gjennom den lokale lille søppelfyllinga, men så kom vi oppover elevleiet. Når jeg sier “elv”, må man selvsagt huske på at vi nå er i juni, temmelig lagt fra regntida, så det eneste vannet vi så, var det vi hadde i drikkeflaskene våre. Er egentlig litt overraska over at jeg synes stein er spennende, for jeg hadde jo en lærer på videregående som var noe ytterliggående rent pedagogisk, for å si det på en pen måte… Men det er noe med å kunne vandre oppover elva, høre fuglene synge, vinden suser i trærne, og under føttene dine ligger rester av tusenvis av år gamle kryp – bevart som fossiler.  Jeg skal innrømme at jeg ikke har finlest lærerplanene, men jeg tror ikke akkurat at eruptive, metamorfe og sedimentære bergarter er pensum i andreklasse, men alle de åtte elevene på den norske skolen fulgte med da jeg fortalte i går. Gleder meg til å ha dem med i elva på fredag! Det er en flott gjeng – imponerende at elever fra 2. til 10. klasse går så godt sammen!

Kathrine og jeg satte oss like godt ned midt i steinrøysa for å kikke nærmere på alt hva vi hadde rundt oss. Ganske kult å kunne dele steiner med bare henda; vi er jammen sterke! Uttrykk som steinhard, steindød og steingal har fått en ny dimensjon…

Vi vandra tilbake mot landsbyen for å finne transport – for nå ville vi til byen for å få oss en bedre middag – vi har fått oss et stamsted (vi har da vært der to ganger!) med japansk pasta og jordbærmilkshake.Nå sitter jeg her på balkongen. Vi har spist en bedre kvelds; gulrøtter, Mårud-dip (veldig viktig å ha med noen dip-poser fra Norge!), popcorn, tacochips og sjokolade. Med andre ord nesten bare grønnsaker – sunt og godt! Alle lysene i byen ligger foran meg, i det fjerne ser jeg et fyrverkeri, jeg har på meg fleecebuksa – og ved siden av meg ligger en god bok. Livet er i grunn ganske så godt. (Og da jeg kom hjem fra butikken var oppvaska jammen tatt – veldig bra gjester her i huset!)