Eksamen

Kvart over to stiller jeg på kotoret til Richard, klar til dyst som eksamensvakt. Det er eksamensuke på SFM, og den ideelle vakta er kanskje en som meg, som i svært liten grad er i stand til å kommunisere med studentene utover noen strenge blikk dersom noen har litt for lange øyne retta mot naboens besvarelse eller et oppmuntrende smil dersom noen ser oppgitt ut.

Det er fire klasser som har eksamen; to A-klasser og to B-klasser. Etter et sinnrikt system er de blanda sammen slik at ingen B’er skal sitte ved siden av andre B’er. Pultene er pent merka med firkanta lapper i ulike farger med studentnummer på. Dermed skal det i teorien være grei skuring å dele ut oppgavene – forskjellige for A’er og B’er, menmuligens er det ikke så enkelt i praksis når jeg etterpå ser på klassekartet at flere er blitt flytta på. Er lappene også flytta på, eller sitter 8 studenter nå og svarer på feil oppgave?

Jeg gir tegn om at alle må legge mobilene sine opp på kateteret til meg, men her ligger det ikke mange. Strømmen gikk nemlig på søndag, og jeg tror kanskje at den faktisk er tilbake i og med at 10 telefoner ligger på bakerste pult, kobla sammen med et gigantisk multistøpsel stukket inn i rommets eneste stikk-kontakt. Jeg hører fortsatt noen generatorer som går rundt omkring, så det kan selvsagt hende at telefonene kun ligger der i håpet om at strømmen skulle komme.

Det er ikke bare strømmen som har gått sin vei. Da vi kom tilbake fra Antsirabe i går morges så vi en fin liten bekk som sildra edover veien vår. Et vannrør er lekk, og så lenge byens eneste rørlegger er i Tana, er det litt uvisst når neste dusj blir. Det vil si – på badet hos oss kan vi skru på en kran på veggen, og på mirakuløst vis renner vannet. Vi har tenkt at vi kanskje har en usynlig tank på taket eller noe slikt. I dag fikk vi forklaringen; vi er kobla inn på det store vanntårnet på sykehuset, som er naboen vår. Takknemlige for vannet er vi uansett; vannklosett er definitivt ikke en god ide når det ikke er vann…

Men det var eksamen jeg liksom skulle skrive om. 27 flittige studenter sitter nå rundt meg og skriver. Eller biter i blyanten, kikker ut av vinduet og drømmer seg langt bort.

Jeg tror en var spesielt misfornøyd med oppgavene, for han la seg først med hodet i hendene, før han gikk ut på balkongen utenfor klasserommet. Den friske lufta må ha hjulpet, for nå sitter han også og skriver. Eller, hmmm – der kommer han for å levere, som førstemann, og han forlater ikke akkurat rommet smilende. Håper de andre eksamenene har gått bra, for her er det gjennomsnittskarakteren for alle fagene som er det viktige.

Og vel hjemme etter eksamen oppdager jeg at det fortsatt ikke er strøm, men nå er vannet på plass – og det er det viktigste!