Festen er over

Så var det slutt; Ragnhild og Bente reiste i går kveld, etter 12 dager, 4 byer og hvem vet hvor mange kilometer og timer i bil.

Det har vært veldig hyggelig å ha besøk av to gamle venninner. De kjenner jo hverandre, men hadde ikke sett hverandre på 15 år – så da er det jo ganske sporty at de tilbringer første natta på Madagaskar i en dobbeltseng – med én dyne! Men Ragnhild hadde jo med håndkle, og da løser alt seg!

Det blir noe spesielt når noen reiser halve jorda rundt for å være sammen med deg. Jeg vet selvsagt at jeg ikke var det eneste som trakk; jeg bor tross alt i et spennende land for tida, men tror nå allikevel ikke at de hadde tatt turen om det ikke var for at jeg tilfeldigvis bor her på øya.

Vi har hatt det fint sammen, og opplevd mye, selv om Ragnhild nok fikk en noe dramatisk avslutning på oppholdet da en fyr nappet med seg veska – og kameraet hennes – da han løp forbi. Det er ikke så ofte man kan se Ragnhild sint, men i går gnistra det stygt i øynene hennes en stund.

Ragnhild er en god fotograf! Kameraet ble borte – men alle bildene var lagra på maskina mi.

I dag kjente jeg at lufta gikk litt ut av ballongen. Det har vært deilig å bare ligge på senga og lese boka som Ragnhild la igjen – og spise litt av den gode Madagaskar-sjokoladen. I Antsirabe tok jeg dem nemlig med til sjokoladebutikken, og da den boksen var oppspist ble det klart at vi måtten finne en Robert-butikk her i Tana også. Dermed følte jeg meg litt som en alkoholiker som står utenfor polet ti på ti mandag morgen og venter på at det skal åpne – rent bortsett fra at her var det sjokolade “sans alcohol” vi var på jakt etter. Vi var ikke de eneste; da butikken åpna kvart over ti var vi nok en ti-femten mennesker som stima inn i sjokolade-himmelen. Sløve-tilværelsen i dag har gjort at innholdet i min boks har minket betraktelig – er redd det ikke blir noen smakebiter på Monika når jeg kommer hjem. Men det er jo forsåvidt ikke så farlig, for med kontinuerlig Norges-besøk i halvannen måned har vi et kjøleskap som bugner av melkesjokolade, firkløver, Walters mandler og ymse annet. Om det egentlig er noen vits i at den ligger  kjøleskapet er uvisst, for sist jeg snakka med Monika var det en stund siden hun hadde merka noe til strømmen… Men det kan jo hende at melkesjokoladen og firkløver’n går sammen om å skape noen nye småsjokolader der i mørket i det varme kjøleskapet?

To uker på tur, med alle måltider inntatt på restaurant har også satt spor. Vet ikke helt om jeg er i stand til å spise lunsj og middag uten dessert heretter. Slik ser vi ut når vi nyter det søte etter maten:

Ananas med is og flambert rom med banan – ikke å forakte!