fredag 22. oktober 2010

Gammel

Noen ganger lurer jeg på når man blir voksen, men i det siste har jeg tenkt litt mer på når det er man blir gammel. I dag tror jeg at om jeg ikke har en klar definisjon av begrepene, så må jeg nok bare innse at jeg er gammel.

I kveld har jeg vært ute med ei venninne – i den store Oslo-byen. Vi var og spiste på en koselig gresk restaurant. Maten var god, og betjeningen koselig. Men, for det er jo så ofte et men her i livet, det var litt slitsomt. Nå skal det sies at jeg er blitt temmelig forkjøla, så hodet mitt er enda tettere enn det er til vanlig, men det ble altså et litt for høyt støynivå på restauranten. Jeg vil på ingen måte si at folk var høyrøsta, men det ble et intenst surr, og jeg må innrømme at jeg gjetta meg til noe av det venninna mi fortalte, for hvis jeg lente meg nære nok til å høre alt hun sa så ville jeg endt opp med albuene mine i stifadoen hennes. Jeg vil tro at hun foretrakk at jeg gjettet meg til enkelte ord framfor at jeg skulle invadere matfatet hennes.

Da maten var vel fortært – og uten at mine kroppsdeler hadde berørt hennes mat – bestemte vi oss for å ta kaffen på et litt roligere sted. Vi vandret ut i Oslo-kvelden på jakt etter en koselig kafe. Det var i denne jakten jeg innså at jeg er blitt gammel. For man må jo være gammel når man stikker huet innafor opptil flere utesteder en fredags kveld og refuserer dem fordi a) lydnivået er for høyt eller b) det er for mange mennesker der…

 

Det skal sies at vi tilslutt, etter cirka 40 minutter, 7 avviste steder, 3 frosne fingre og ett gnagsår grunnet nylig framtatt vinterskotøy, fant et stille, rolig, koselig sted med god latinomusikk i passelig styrke. Så kanskje jeg ikke er helt fossil???

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar