mandag 11. oktober 2010

“Gæ’rne sia a fjor’n”

Da er jeg på plass i Sandefjord – som for meg ligger på “feil” side av Oslo-fjorden. Etter å ha besøk Porsgrunn, Skien og nå Sandefjord har jeg innsett at dette (for meg, vel å merke) er omtrent like eksotisk og ukjent som Indre Mongolia eller no’ sånt. Det har gått opp for meg at jeg er aldeles grønn når det gjelder geografien på denne sida; “hvor langt er det fra Sandefjord til Tønsberg?” “er Sandefjord før eller etter Larvik?” “ligger Skien i Vestfold?”.  Jeg har avslørt en pinlig mangel på allmennkunnskap. Litt har jeg lært de siste ukene, og jeg satser på å oppdatere enda mer kunnskap i løpet av denne uka. For jeg er nemlig på “turné”. Pappa mener at jeg burde hatt foldeskjørt og flanellograf, slik som hans barndoms misjonærer på besøk på søndagsskolen, men jeg satser mer på tights og prosjektor. Oppdraget er å reise rundt på DELK sine skoler for å fortelle om Madagaskar. Jeg har satt sammen en bildeserie, og gjør lykke (tror jeg…) hos barna med bilder av krokodiller og fortellinger om da jeg spiste dem. Spiste krokodiller altså, ikke barna!

For en lærer er det ganske så luksus å:
* ha forberedt ett opplegg som kan brukes i mange klasser
* ha en lærer i klasserommet som kjenner elevene og roer ned dem som trenger det
* komme inn, gjøre det jeg skal, og gå igjen – uten at noen forventer at jeg skal løse konflikter eller ha lange foreldresamtaler.

En annen del av luksuslivet er å bo på hotell. I en del jobber er det jo en integrert del av jobben å bo på hotell jevnlig. Lærere derimot, er ikke bortskjemt med slikt. Hotellet jeg bor på nå er utstyrt med svømmebasseng og badstuer (og trimrom, men akkurat det kan jo forbigås i stillhet…), og det passer aldeles ypperlig for meg.

I kveld tok jeg meg en tur ned i bassenget. Det sto at det holdt 27 grader, men jeg syntes nå at det var heller kjølig. Kanskje det er en yrkesskade jeg har pådratt meg? At bading i tropiske farvann har gjort at jeg trenger minst 30 grader i vannet for å bade? Da kan jeg jo forsåvidt like godt emigrere med en gang, for selv ikke Midtsjøvannet når sånne tempraturer en god sommer…

I dette bassenget, da jeg endelig kom uti, er det mulig at jeg ble utsatt for sjekking. Jeg skal ikke uttale meg veldig bastant om saken, for dette er et tema jeg ikke kan så mye om. Men det fikk meg i hvert fall til å tenke og reflektere litt. Min første tanke var: “Gutter! Tenk dere godt om før dere prøver å sjekke opp en dame i svømmehallen.” De aller fleste jenter er jo proppfulle av ulike typer kroppskomplekser, som slår ut i full blomst når man er påkledd minimale plagg som badedrakt eller bikini. Men så funderte jeg litt videre, og begynte å lure på om svømmehallen kanskje tvert i mot er det perfekte sjekkestedet. For vi jenter kan jo lett tenke: “Når han har sett meg i badedrakt, og fortsatt er interessert, så må han jo virkelig like meg!” Og det er jo positive og fine tanker. Men så kan man jo selvsagt tenke litt anderledes: “Hjelpe trøste! Han har sett meg i badedrakt – og han er fortsatt interessert. Han må jaggu være desperat!!” Og da jeg var kommet så langt i tankene ga jeg i grunn opp, og skjønte at menn som hevder at det er vanskelig å forstå seg på kvinner kanskje har et poeng…

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar