Tørk

Det regner fortsatt her i landet, så dette innlegget handler aldeles ikke om tørke – men derimot om tørk.

I går var jeg innom butikkmannen for å kjøpe yogurt til kyllingmarinaden min. Yogurt var ikke en del av butikkmannens vareutvalg, men øverst oppe på en hylle så jeg noe jeg håpa var tørkeruller. Jeg har stadig tenkt på at jeg må huske å kjøpe en tørkerull, men jeg glemmer det stadig. Men i går så jeg altså rullen på hylla. Butikkmannen fant fram krakken sin for å klatre og hente den ned til meg, mens han prøvde å berolige barnebarnet som han hadde i en bæremeis på ryggen.

Butikkmannen er en veldig hyggelig fyr, og er også ganske skøyeraktig. Han liker godt å tulle litt med kundene – ikke minst med litt halvdumme nordmenn. Jeg ble derfor mer enn bare litt usikker da han sa:
“Du må huske at dette er en spesiell tørkerull. Du må ikke kaste papiret når du har brukt det, du må vaske det, så kan du bruke det på nytt.”

Jeg smilte litt dumt, mens jeg lurte på hva slags vits dette var – eller var det kanskje meningen at jeg skulle ta det alvorlig? Han la ut om tørkerullens egenskaper – ikke minst da om muligheten til å bruke hvert tørk flere ganger. Jeg fortsatte med halvsmilet mitt, mens jeg nikka til hva han sa. “Tørkerull som kan gjenbrukes??”

Jeg betalte – ganske mye, i grunn. En tier for en tørkerull er jo litt. Og så vandra jeg bortover gata, mens jeg kikka nærmere på gjenbruksrullen. Og jammen, oppe i det ene hjørnet sto det “vaskbar”. Da jeg kom hjem og tok av plasten oppdaga jeg at rullen er dekorert med elefanttegninger; elefanten som tørker støv, elefanten som vasker vinduer, som vasker benken, som vasker ansiktet og badet – og alt dette sannsynligvis med det samme vaskbare tørket…