Vi lever spennende dager her i Bolivia for tiden. Politisk er det mye som skjer, og det er særlig to saker som er i fokus. Jeg skal prøve å legge det hele fram så objektivt som mulig, men det er ikke alltid like lett.
Sak 1 gjelder byggingen av en ny vei som skal binde sammen nord og sør i landet, og som samtidig vil sørge for veiforbindelse til Brasil. Vei er fint; Bolivia trenger virkelig å øke eksporten av landbruksvarer, og en vei som knytter Stillehavskysten (i Chile) til Atlanterhavskysten (i Brasil) vil absolutt være et gode. Men så er det det, da, at mellom Chile og Brasil er det en del regnskog, og den prosjekterte veien går gjennom deler av regnskogen som til og med har status som nasjonalpark. Urbefolkningen som holder til i dette området er for å si det på en pen måte ikke spesielt interessert i å få en vei tvers gjennom området de har bebodd i århundrer. Ikke minst er de bekymret for hvordan området vil utvikle seg dersom det brått går en stor vei gjennom hjertet av parken. Noen stikkord i så måte kan være tømmerhogst, befolkningsvekst, forurensning, og, det som bekymrer befolkningen mest; at kokadyrkere vil dukke opp. Kokadyrkerne har i en del år holdt til i Chapare, som er det området hvor veien starter. Etter hvert gir jorda dårligere avlinger, og dyrkerne ønsker å flytte. Noen av kokadyrkningen er legal – kokabladene blir brukt til te, tygging og andre lovlige formål, men dessverre er det nok slik at det aller meste går til kokainproduksjon. Kokain er jo ille i seg selv, men prosessen med å lage stoffet forurenser også veldig.
Så kan mkan jo spørre seg “hvorfor skal veien gå akkurat her?” Og det er her de virkelig store problemene starter. Bolivia har jo blitt kjent som “landet med indianer-presidenten”. Evo Morales, tidligere leder for kokadyrkerne i nettopp Chapare, ble valgt og gjenvalgt som president med støtte fra urbefolkningen. Han har dessuten markert seg som en talsmann for “Moder Jord”, og har gått ganske klart ut og gitt kapitalismen skylda for jordas problemer. Hvordan har da landet havnet i en situasjon der urbefolknings- og miljøvernspresidenten ender opp med å bruke tåregass mot urbefolkningen som marsjerer mot La Paz for å prøve å bevare regnskogen?
Det er dermed duket for fascinerende konspirasjonsteorier fra både oposisjon og regjering. Oposisjonen hevder at veikontrakten er alt for dyr, og at regjeringspartiet får en god del penger under bordet. De sier dessuten at presidenten er i lomma på narkokarteller som vil ha veien både for å lette distribusjonen og for å kunne øke produksjonen av koka. Presidenten og co på sin side hevder at protestene til urbefolkningen er iscenesatt av internasjonale organisasjoner for å svekke regjeringen, og at det skjer akkurat nå for å ødelegge valget som skal være den 16. oktober.
Det er nemlig den andre store saken i landet; juridiske valg. Det skal velges medlemmer til ulike rettsinstanser, noe som regjeringen mener vil styrke demokratiet: “Til nå har 130 folkevalgte valgt dommere, denne gangen skal hele folket være med og bestemme. All deltakelse over 130 vil være en seier for demokratiet!” Oposisjonen sier “Stem blankt! Alle kandidatene er plukket ut av regjeringespartiet, så hva slags demokrati snakker vi egentlig om her?”
Regjeringspartiet har organisert sine velgere, og mens urbefolkningsgruppene fra regnskogen vandrer en vei for å komme til hovedstaden for å bli hørt, så er det en motmarsj på gang fra en annen kant. Hva som eventuelt vil skje om de to gruppene møtes i La Paz vil jeg helst ikke tenke på. Regnskogsfolket ankommer sannsynligvis hovedstaden på torsdag, etter å ha gått siden 15. august. På disse to månedene har de oppnådd mye støtte, både her i Bolivia og internasjonal, og de har også blitt utsatt for angrep og kritikk, men de går på. For noen uker siden hadde politiet fått beskjed om å stoppe dem, og det gjorde de forsåvidt. Tåregass ble tatt i bruk, mange ble arrestert, og det ble brukt mye vold. Hele episoden granskes nå – det er enda ikke noe som har tatt på seg ansvaret og sagt “det var jeg som ga ordren til politiet”, så politet er frustrert fordi de blir fremstilt som syndebukker, en minister gikk fordi han ble tatt i løgn, en annen minister og to statsråder gikk i protest mot behandlingen av “de marsjerende”.
Som litt krydder på toppen av det hele organiserte COB, som er Bolivias svar på LO, en to dagers streik på torsdag og fredag fordi regjeringen ikke har gitt dem den 12% lønnsøkning som ble lovt i forhandlingene i april. Denne uka snakker de om å trappe opp og stenge og blokkere noen hovedveier.
Veien fra Cochabamba til La Paz har forresten vært blokkert i dag; gruvearbeidere har protestert mot høyere skatter.
Slik går nu dagan – fram mot valg på søndag, og før det kanskje en trefning mellom ulike marsjerende grupper, hvis ikke presidenten bestemmer seg for å åpne døra for dialog med dem som vil forsvare skogen sin. Om han da ikke blir stående i døråpningen, mens han kjenner på hvordan det er å møte seg selv…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar