“Tantebarnet” mitt går i Kinder på skolen som ligger rett ved siden av leiligheten min. I dag har de hatt teaterfestival, og da måtte tante selvfølgelig avgårde – ikke minst fordi det var Aneth som skulle spille Snøhvit. Her i landet blir man ikke ruinert om man går til en skredder for å få sydd et kostyme, og når barnet i tillegg er totalt blottet for sceneskrekk var det duket for en flott opplevelse. Ikke minst hadde Aneth et imponerende dramatisk fall da hun “døde” etter å spist av eplet som den onde stemoren tilbød henne.
Snøhvit før forestilling
Det var en koselig opplevelse også fordi hele familien var på plass for å se; fettere og kusiner, tanter og onkler, besteforeldre og foreldre – i alt var vi over 20 personer. Aneth er heldig, og har mange rundt seg som er glad i henne og vil det beste. Et fantastisk utgangspunkt for å få et godt liv.
Det står dessverre i grell kontrast til den virkeligheten noen lærere fortalte meg om i går; om barn helt ned i femårsalderen som er alene hjemme fra morgengry til langt på natt fordi foreldre jobber og/eller drikker.
Skulle virkelig ønske alle barn kunne få oppleve at de har i det minste en voksen rundt seg som bryr seg, følger opp og er glad i dem!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar