Shopping

I ettermiddag hadde jeg litt tid, så da kunne jeg få unna litt handling som jeg har tenkt på en stund.

Først til skredderen. Han holder til i en av byens verste gater når det kommer til trafikk. Taximannen og jeg var enige om at det var greit å prøve å slippe unna de verste køene, så vi valgte en annen gate. Veldig hyggelig sjåfør, som hverken spurte meg om hvor jeg var fra, om jeg var gift, hvorfor jeg ikke var gift og om jeg kunne tenke meg å gifte meg med en bolivianer osv osv. Derimot snakket vi om trafikk, om viktigheten av å stoppe på rødt lys, å ta hensyn i trafikken, og å vise smidighet. Alt i alt tema som ikke akkurat er dagligkost, kan man si.

Da jeg kom til skreddermannen min var min nye gamle kjole ferdig. Det skjedde nemlig en mindre katastrofe her for noen uker siden. Jeg skulle lede søndagsmøtet i kirka. Jeg var heldigvis tidlig ute, for da jeg kom inn i kirka, kjente jeg at det var litt luftig rundt bakpartiet. Den fine fretex-kjolen min hadde rett og slett spjæra. Noe morkent stoff, sannsynligvis, kombinert med at jeg ikke heiste opp kjolen da jeg satte meg inn i den høye bilen min. Men da er det fint å ha en flink skreddermann, som tar gamlekjolen og bruker den som modell for å sy en splitter ny en. Lykke!

Så gikk jeg oppover mot markedet som ligger i gata 25 de mayo. Der har de mye rart; første post var å stoppe hos en dame som satt på gata med alle fjernkontrollene, kalkulatorene, batteriene og kablene sine. Der fikk jeg kjøpt en ny strømkabel til pc’n min – den tredje (kabelen altså…) Deretter gikk jeg litt lengre bort i gata, og der satt en mann foran boden sin med diverse isenkram, og han hadde jammenmeg gaffateip (nytt intenst forsøk på å få myggnettet, som jo egentlig er et nattsvermernett, til å sitte på plass foran vinduet. Se ev. forrige innlegg…) Ved siden av gaffa-mannen var det en dame som solgte hårbøyler og spenner, så nå kan jeg få unna det superlange håret mitt… To boder bortenfor fikk jeg tak i gafler – jeg fant jo brått ut i går da jeg hadde 12 til middag at jeg bare hadde seks gafler. Nå kan jeg invitere mange!

Noen ganger savner jeg litt å kunne gå inn i en ordentlig butikk, men det er nå samtidig deilig med disse små bodene hvor de har et aldeles utrolig utvalg på minimal plass. Det er jo dessuten flott å kunne støtte et virkelig lokalt næringsliv!