Min dag

Jeg har tidligere skrevet litt om dusjer og problemet med algevekst i dusjhodet, og også om viktigheten av å stille inn vannstyrken helt korrekt for ikke bli skolda eller nedkjølt. I dag morges irriterte jeg meg over vannstrålene som gikk på kryss og tvers og helst unngikk meg, så jeg kom på den glitrende ideen å blåse dusjhodet rent ved å sette på fullt trykk. Jeg oppdaga ganske fort at trykket er heftig, der vannslangen hoppa av og vannet spruta rundt og vaska hele badet mitt…

På vei opp på jobb kjørte jeg innom misjonskontoret for å underskrive noen papirer. Da skravla jeg med de andre om raketten som flyforsvaret mista i forrige uke da et av flyene kræsja med en fugl. Raketten falt heldigvis ned, gjennom veggen på en fabrikk og ble liggende der til folk kom på jobb mandag morgen og lurte på hvorfor det brått var blitt et hull i veggen. Hus i stor omkrets ble evakuert mens brannvesenet fjerna raketten. Først etter en dag eller så kom flyforsvaret på at den kanskje tilhørte dem…

Vel oppe på jobb måtte jeg ta en liten runde for å lokalisere vaktmesteren. Det er nemlig ikke mange av oss som er betrodd nøkler, så da må man lete til man finner nøkkelmannen. Kollegene mine dukka også opp etter et besøk i kommunen. I dag var det bursdag på skolen; her feires alle årsdager, ikke bare de runde, så i dag var det skolens 12-årsdag. Det ble feiret med diktdeklamering, dans og avsynging av skolesangen. Vi i prosjektet klarte ikke helt å sitte stille med kontorarbeid når det var ting å se på ute, så vi måtte stadig ut en tur og sukke litt henført over barnehagebarna som stabba rundt i kostymer og dansa.

Jeg har skrytt av de fine lunsjoppleggene våre, men i dag feila det hele, og vi hadde kun en boks med kokt brokkoli og noen rå gulerøtter. Derfor tok vi turen ut i verden for å spise en bedre lunsj. Pampaku er som regel mat som er kokt i jorda; denne varianten hadde kylling, and, maiskolbe, potet, yuka og grønnsaker.  Vi hadde selvsagt med brokkoliboksen vår, så vi hadde en riktig så sunn lunsj.

Det er åpna et nytt supermarked på hjemveien min, og siden jeg hadde fått i oppdrag å sørge for kjøtt til i morgen tok jeg turen innom. Imponert over damen i kjøttdisken som skar bort alt av fett og sener og så fileterte stykket mitt – og først da veide hun det og satte på prislappen. Slikt kan jeg like!

Nå sitter jeg her i sofaen og venter på de andre, for nå skal vi snart ut og ha en bedre middag. Klager ikke over livet mitt, nei!