05.50:
Lene våkner til en ny dag. Jeg har endelig forstått betydningen av begrepet “syvsover”… Når jeg våkner sånn litt før seks er det ganske sent her. Naboene rundt er ofte oppe i firetida for å sette i gang “riskokeren” – for ris må man ha til frokost!
06.20:
"Bank, bank, bank” på kjøkkendøra. Det er “fru youhgurt” som kommer med to beger til oss. Vi har nemlig lagt inn en youghurt-bestilling, så da kommer hun hver morgen med dosen vår. “Fru youghurt” bor to hus nedenfor, og hun har også høner, så innimellom får vi også ferske egg.
07.00
Andakten på skolen begynner. Vi sitter pliktoppfyllende på nest bakserste rad, med samlebok og Bibel parat. Noen ganger skjønner vi til og med hvilket nummer vi skal synge, eller hvor vi skal finne dagens tekst. Noen ganger… Jeg er blitt ganske god på tallene opp til hundre, og Monika får med seg de store tallene, så tilsammen er det slettes ikke verst.
Sånn cirka kvart over sju begynner første time. Hvis det er mange beskjeder og slikt så blir det litt senere. Da går alle studentene til klassene sine, og Monika og jeg tusler inn på lærerværelset. Noen ganger settes aggregatet i gang, og da kobler vi lykkelige til pc’ene våre og jobber litt med å planlegge undervisning.
09.15
Torsdager og fredager underviser vi “praktisk engelsk” på ungdomsskolen rett bak huset vårt. Torsdag er luksusdagen, da har vi nemlig hver vår klasse, mens på fredager er vi sammen. Elevene er utrolig søte, og nå er det til og med nesten mulig å høre hva de sier, en del har funnet volumknappen sin… Vi har de øverste klassene, de som jobber fram mot “examen artium” eller noe i den duren. Aldersspraget er stort; den eldste er født i –86 og den yngste i –94.
12.00
Lunsj! Det er deilig å komme hjem til velduftende kjøkken. Helen hushjelp er et funn; hun er mamma, tolk, lærer, personlig innkjøper, kokk og mye annet. Som regel må enten Monika eller jeg opp for å finne ordboka i løpet av måltidet, men du verden hva vi lærer!
Etter lunsj står Fandriana stille fram til to. Jeg finner ofte senga svært så tiltrekkende; deilig å slappe av litt etter maten. Noen ganger er det ikke fullt så morsomt å ligge der. Vi har nemlig fått en liten ungeflokk som synes det er gjevt å komme på besøk, og om vi ikke er ute er det veldig morsomt å kikke gjennom vinduene – synes de, da, ikke jeg!
Hvis vi ikke sover kan det hende at vi leker gartnere. Vel, Monika vet jo i grunn hva hun driver med – jeg er best på å spa hull og finne jord vi kan plante i.
16.00
Tirsdag og torsdag har vi engelskkurs for folk fra landsbyen og området rundt. Vi har hver vår gruppe på ulikt nivå. Må si at jeg synes mine er riktig så flinke, vi klarer ofte å holde en samtale i gang på engelsk. Jeg har bare tre deltakere; en pastor, en gassisk-lærer som holder på med doktorgraden sin og ei jente som begynte på begynner-gruppa forrige semester og har jobba masse hjemme. Det er en flott liten gjeng!
18.00
Det begynner å bli mørkt, og Monika setter i gang med gruppe nummer tre. Egentlig har vi den sammen, men jeg stikker vanligvis avgårde for å prøve å skaffe oss litt strøm. Det er som regel strøm om kvelden her i byen, men det er ikke nok til å få noe særlig fres i lyspærene. Derfor må vi sette i gang aggregatet; da får vi stabil og fin “bensinstrøm”.
20.00
Engelskkurset er slutt, og etter å ha slått av aggregatet igjen prøver vi å finne veien hjem. Første kvelden hadde vi ikke husket å ta med lommelykt, men det gjør vi nå… Det er stummende mørkt på denne tida, og det er ikke alltid at det er lys i gatelyktene. Da gjelder det å holde seg sånn omtrent midt i veien, og satse på at en finner porten inn til huset vårt.
20.30
Kveldsmaten er spist. Som regel består den av deilige oppvarmede rester fra lunsjen. I husene rundt oss begynner det å bli mørkt, og vi sitter i halvmørket og gjesper. Selv om vi har strøm betyr det ikke akkurat at det er så lyst… På badet har vi satt inn en sparepære. Den trekker 11W, men det er ikke alltid at spenningen er stort nok til at den kan tennes. De kveldene vi ikke har kurs sitter vi som regel fra halv åtte og småkikker på klokka og venter på at den skal bli halv ni så vi kan legge oss.
20.40
Tennene er pusset – på kjøkkenet. Vi hadde en lekkasje på badet, så det ble ofte mye vann utover gulvet. Da kom rørleggermannen og skulle fikse det, men han ødela noe, så nå har vi et vaskevannsfat stående i vasken så vi kan bruke varmtvannet, men kan ikke helle noe ut der. Dermed skjer tannpussen på kjøkkenet. Vannet i vaskevannsfatet brukes så enten til å skylle ned i do (vannet blir skrudd av sånn utpå kvelden og kommer ikke tilbake før på morgenkvisten), eller vi tar det med ut for å vanne plantene. Viktig med ansvalig ressurshåndtering!
Etter tannpussen er det inn på soverommet for å stappe myggnettet godt rundt senga. Har i grunn ikke sett stort til mygg her, men det er jo alltids litt andre kryp – ikke minst edderkopper, stooore edderkopper. Å ligge inni nettet gir en viss trygghetsfølelse, men jeg stapper allikevel sov-i-ro i øra så jeg slipper å høre eventuelle tassende lyder. Litt pingle er man da…
Og så sover jeg, med lommelykta ved siden av meg, så den er klar til bruk om jeg må på do i løpet av natta. Sånn i ti-tida slås nemlig strømmen av. Da daler styrken, lyset blir svakere og svakere, og til slutt er det helt mørkt. Natti, natt!
