Om å bo i en seng og å være kylling

Det er jammen ikke så lett når man bor i en seng; Fandriana betyr nemlig nettopp det: seng. I dag under lunsjen snakket hushjelpa om Fandriana og seg selv og skolen. Hun gjentok og gjentok, og vi forstod like lite. Så brukte hun ordene “farafara” og “kontory” og til slutt gikk hun bort til gjestesenga vår og pekte på den. Etter mye om og men og blaing i ordboka, som i hvert fall ikke inneholder  de ordene jeg leter etter, fant vi ut at hun tidligere har lånt seng av lærerskolen her i byen. Men i og med at man i år har tatt inn dobbelt så mange studenter som i fjor, så har de bruk for senga til studentene, og da er Helen sengeløs. Hun spurte derfor om hun kunne få låne ekstrasenga vår inntil videre, og det var jo selvsagt greit for oss – da vi bare skjønte hva hun spurte om…

Tilslutt i dag avsluttet Monika en samtale med å si “Jeg er ikke kylling”, og det har hun jo jammen rett i. Det er jo ikke så lett når “azoko” betyr “jeg forstår” og “akoho” betyr “kylling”.