Dere som kjenner meg vet at jeg trives (for godt, mener noen) utenfor Norges grenser. Men det å komme hjem har jo sine gode sider det også, selv sett fra pikerommet hjemme hos mamma og pappa:
- gjensyn med Kammerkoret; selv om stemmen er noe merket av en plutselig norsk forkjølelse får jeg lov til å være med – til og med uten å prøvesynge først!
- selv om jeg egentlig har permisjon fra voksenopplæringen får jeg lov til å være med litt; kjekt å gå tur i høstskogen og smake på blåbær mens man peker på soppen og sier “ikke spise den – farlig – dø!”
- være ca 18 år igjen: “Mamma, får jeg låne bilen?” og “Du behøver ikke å sitte oppe og vente på meg, det kan hende jeg kommer sent hjem.”
- dra på besøk til gamle venner man ikke har sett på en stund, og skravle og kose seg sammen.
- vanngymnastikk – et nytt, men positivt bekjentskap; bevegelse til musikk, men uten behov for å være grasiøs og koordinert og sånn.
- muligheter for å snakke spansk; den spanksspråklige kretsen rundt meg på Madagaskar var heller liten, her er det noe helt annet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar