Matblogging?

Tror kanskje det er like greit at jeg ikke er noen matblogger. Det er heller et problem at jeg er norsklærer. For en norsklærer med noe manglende lesekunnskaper er vel ikke så mye verdt?

Saken er denne; jeg har startet “Prosjekt: Tom fryseboks”. Vet ikke om andre har det slik, men hos meg er det en tendens til at noe forsvinner ut igjen av boksen like etter at det er kjøpt, mens andre ting, derimot… Ting som virket riktig så smart og riktig å kjøpe på et eller annet tidspunkt, blir altså liggende. Det skal sies at jeg, klok av skade, har lært meg til å merke det jeg legger inn, men enkelte ting får altså litt for mange liggedøgn.

I dag våknet husmoren i meg, og jeg tok ut en hel svinefilet, og tenkte at den sikkert ble fin i ovenen sammen med en liten aluminiumspakke med grønnsaker og ris med sursøt saus. Mens jeg rota rundt, tok jeg like gjerne ut den enslige kyllingfileten som lå der, samt en pakke med noe svinekjøtt. “Det blir sikkert fint å steke sammen, med masse krydder, og ha på prosjonspizzar som jeg kan ha i fryser’n til matpakker.” Og så strømmet de gode ideene på; “hva med litt hjemmelaget pizzasaus også, om det blir noe til overs, er det jo bare å putte i fryser’n!” Jeg ser jo at ideene mest av alt fører meg tilbake til problemet med den fulle fryseren, men slikt skjer…

Etter en kjapp innkjøpsrunde var det på med forkle, og pizzadeig med masse grovt oppi ble satt til heving, og pizzasaus med en overdose chili sto snart og bobla lystig på komfyren.

Dermed kunne jeg sette igang med svinefileten. Hadde selvsagt googla litt rundt og sjekka oppskrifter, og så at etter bruning i panna burde den få noe mellom 10 og 25 minutter i stekeovnen. Så langt, så vel. Etter 15 minutter i ovnen, sjekker jeg den. “Hmmm – veldig rosa, den må få 10 minutter til,” tenkte jeg. Jeg har et lite komfyrur som piper infernalsk, og det fikk meg til å sjekke svinet nok en gang. Fortsatt rosa. 10 minutter til. Vi er nå oppe i 35 minutter. Jeg har skåret av en liten bit og prøvesmakt, selvsagt, og tenkt at jeg nok hadde vært i overkant raus med saltet.

Etter 50 minutter var jeg blitt så sulten at  jeg spiste riktig så  rosa kjøtt med ganske så gode bakte grønnsaker. Og først godt uti dette salte, rosa kjøttet som ikke helt smakte som sånn svinefilet jeg er vant til,  begynte jeg å innse at jeg nok aldri hadde klart å lese det lille ordet “røkt”, som sikkert hadde stått på pakka et sted. Også jeg som aldri har likt røkt kjøtt, da…

Men mat ble det jo; og både pizza og saus til fryser’n.

 Et rosa svin

 

 

 

 

 

 

 

 

og pizza med hjemmelagd saus, mer svin og litt kylling.