Jeg ser at jeg begynner å få litt ensretta blogginnlegg her, men i dette landet er det altså mange dager som feires – og i dag var det barnedagen.
En av skolene vi jobber med i prosjektet er for barn med spesielle behov. Handikappede har lenge vært en lite anerkjent grupper her i Bolivia, men det begynner å bedre seg nå. Ungene var i dag invitert av kommunen til å markere barnedagen. I flere dager har vi forberedt en dans, og ungene gleda seg til å få danse for ordføreren.
Det hele skulle begynne klokka åtte – så vi kom ti over ni. Da hadde man enda ikke begynt å gjøre i stand. Vi hjalp til litt, ungene lekte, spiste og drakk litt. Litt over elleve var det klart for åpning, med en tre-fire taler. Så var det endelig ungenes tur. De hadde vist en aldeles enestående tålmodighet, det må jeg bare si. Flotte lærere har det også, som aldri hever stemmen, men som behandler ungene med respekt og masse kos og omsorg – noe mange av dem dessverre møter lite av hjemme.
Til slutt litt risikosport; laaaang stige lent mot tynn flaggstang…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar