Kos og gnagsår

Jeg sitter på balkongen og ser utover parken og avenidaen utenfor. Vanlivis er det godt med biler, busser og minibusser ute på denne tiden av døgnet, men i dag er det bare barn og voksne til fots eller med sykkel. Det har vært noen slike dager etter at jeg kom, men da har det skyldtes streik. I dag er det en mye hyggeligere anledning; det er en av årets tre bilfrie dager her i Cochabamba. Fra klokka åtte om morgenen til fem om ettermiddagen er det ikke lov å kjøre bil. Dermed fylles gatene opp av familier som spaserer, barn som lærer å sykle og folk som spiller fotball i gata. Mens jeg går en tur kan jeg lykke grillmaten som tilbredes til familiefestene rundt omkring, og jeg hører bert-bert’en til iskremmannen i parken. Selv har jeg på meg splitter nye joggesko – uten sokker – og er dermed i ferd med å utvikle noen nye gnagsår, men men den koselige mannen i apoteket på hjørnet selger meg gjerne noen plaster som jeg kan ha på for å lindre litt.