Det er lørdag morgen – klokka er ti på fem, og jeg vakler ut av senga. Hvorfor? Fordi alle “samboerne” mine skal på tur til Buenos Aires. Hege, som har vært på besøk her i to måneder skal etterpå hjem til Norge, så da må jeg jo nesten få avlevert en hade-god-tur-klem. Jeg går selvsagt og legger meg igjen etterpå…
Noen timer senere våkner jeg på ny, forholdsvis uthvilt. Og selv om jeg er veldig glad i å ha folk rundt meg, og de jeg bor sammen med sånn mer eller mindre fast er flotte folk, så var det ganske deilig å våkne en morgen og vite at jeg har huset for meg selv. Kunne sette på Maná på full guffe, ta en laaang dusj, og etterpå drive litt svært så tiltrengt vedlikeholdsarbeid på kroppen. Kunne kikke litt på de siste nyhetene på tv, og sjekke vennenes siste eskapader på facebook – alt sammen helt alene. Gå en tut til byen, sitte på en kafe, og etterpå låne balkongen til Anne og kjenne sola. Deilig!
Men jeg regner samtidig med at innen Buenos Aires-gjengen rekker å komme tilbake, så savner jeg dem, og er klar for at det stort sett er noen her når jeg også er hjemme.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar