Jeg har fått meg en ny yndlingsby; Buenos Aires. Det er noe med å bli møtt på flyplassen av en sjåfør som nærmest danser tango i bilen mens han snakker om “de vakre norske blomstene” han er så heldig å få kjøre inn til byen. Du må jo bare like deg da!
Det ble også noe av en “bønder-i-byen”-opplevelse (jeg har jo tidligere også hatt noen slike…). Ganske stort å komme til et sted med høye hus, gågater, butikker, høye mennesker, biler som stopper på rødt lys, å kunne betale med kort… Lista kunne vel vært temmelig lang.
Noen deilige dager, men også deilig å komme hjem igjen til den store landsbyen vår.
Her er noen inntrykk:
Fint hotell med fin dame; Kathrine var perfekt reisefølge!
Selvportrett blir jo bare ikke bra…
En stykk 70 meter høy obelisk knipsa gjennom bussvindu i regn. Heller ikke det beste utgangspunktet for bra bilder.
På Mai-plassen var det ingen mødre da vi var der, men noen veteraner som krevde sin rett hadde hengt opp bannerne sine.
Gate, retning obelisk, alle tak like høye, for ingen kan være høyere enn obelisken.
Vi var med på en city-tour – og stor var overraskelsen da vi kom til denne konstruksjonen. Hadde visst noe med fotball og no sånt å gjøre…
Mens Kathrine gikk inn i dette fotballgreiene, vandra jeg rundt i området med kameraet mitt.
Vi var også en tur på Recoleta, den store gravplassen, hvor blant annet Eva Peron ligger. Et anderledes sted, er kanskje den beste beskrivelsen?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar