Mobil-løsning?

I går gikk jeg altså med godt mot inn på ENTEL-kontoret for å finne en løsning på mobil-problemene. (Se forrige innlegg)

Jeg legger opp alle mine ni mobiltelefoner, damen bak skranken sier “Vi begynner med denne”, og så er vi i gang. Hun tar ut sim-kortet, ser litt undrende på det, og sier så “Jeg prøver det i min mobil, jeg.” Hun tar fram en fancy mobil, setter inn kortet, mobilen reagerer, hun tar ut kortet igjen og sier:
”Men dette sim-kortet fungerer jo ikke i din mobil.”

Jeg skal innrømme at sukket mitt var en blanding av oppgitt og oppløfta; jeg visst utmerket godt at dette ikke funka, det var da ikke uten grunn at vi i 10 dager hadde styrt med mobiler uten signal!

“Dette er nemlig et 4G-simkort, men dette er jo ikke noen smart-telefon,” sier damen så. Foran henne på bordet ligger en bunke med litt slitne og lite fancy mobiler; kun en i-phone i utvalget.

Jeg begynner å bli litt hissig, og lurer på hvordan det er mulig at ingen i løpet av disse ti dagene har kommet på å spørre oss hva slags telefoner vi har. Selv om vi er norske er ikke det synonymt med fancy utstyr!

Damen forklarer så at vi må ha 2G-sim-kort, men de koster 10 bolivianos pr stykk, og det er vi kanskje ikke interessert i å betale? 10 bol er ikke mer enn 8,50, men det er ikke uten grunn at mamma Vårum ofte har bemerka “den staheten din kommer til å ta livet av deg en dag!”. Ikke søren om vi skulle betale for noe som helst!

Etter å ha insistert litt, går damen med på å sjekke hva som kan gjøres. Problemet er at avtalen er gjort med ENTEL i Sucre, så feil de har gjort, kan jo selvsagt ikke ENTEL Cochabamba uten videre rydde opp i. Dessuten åpner ikke  lageret før klokka tre, og det hele er i grunn litt vanskelig, og…

Vi forlater dermed kontoret, jeg fortsatt med 9 mobiler i veska som ikke funker, men med et halveis løfte om at damen skal ringe oss på ettermiddagen.

Hun gjør faktisk det; vi kan komme innom og hente sim-kort om vi er interessert. Men nå er jeg blit enda litt mer sta, og dessuten har jeg ikke all verdens tro på at de nye sim-kortene vil virke som de skal. Marcela sekretær avtaler dermed at hun skal snakke med Sucre for at de kjappest mulig, slik mannen om morgenen hadde lovt meg, sender oss nye mobiler MED sim-kort som er sjekka, og som virker.

Mannen skulle ringe meg i går ettermiddag, men jeg har fortsatt ikke hørt noe. Vi får se hva som skjer…