Perfeksjonist???

Jeg tror ikke jeg er perfeksjonist, men jeg liker at det jeg gjør er skikkelig. Så når jeg nå fikk ansvar for de nye misjonærene som skulle komme, ønska jeg å ha alt på stell. Vi har hørt rykter om de har vært flinkere på mottak av ferskiser i Peru, men denne gangen skulle vi jammen være minst like gode her i Bolivia!

En av tingene jeg ville ha på plass var sim-kort, fiks ferdig til å dytte inn i telefonen. ENTEL har en firmapakke, hvor man kan ringe gratis mellom alle medlemmene i gruppa, og det hørtes ut som en bra deal. “There’s no such thing as a free lunch” sies det jo, og selv om dette tilbudet ikke akkurat var gratis, var det nok for godt til å være sant…

Uansett; alle nykommerene sendte med IMEI-nummer til telefonene sine, jeg leverte videre til sekretæren i kirka, som hadde kontakten med ENTEL. Kortene ble bestilt til 1. august, i og med at de fleste skulle komme 2. Allerede i slutten av juli fikk jeg utdelt en bunke med SIM-kort, men på morgenen 1. august ringer de fra ENTEL og sier at de sliter litt, men utpå ettermiddagen, eller i hvert fall senest å morgenen 2. august skal alt være i orden.

I dag er det 10. august; etter å ha stått en drøy time i kø på telefonkontoret, for så å få utdelt et sim-kort som ikke funker, for så å ha diverse samtaler med ENTEL har jeg nå en mobil som funker normalt. Telefonen som skal være til kontoret vårt funker innimellom, og 15-åringen vår er den heldige innehaver av fungerende sim-kort, og dermed kommunikasjonsmuligheter, mens potosinoen vår ikke kan motta meldinger…

I dag morges ringte de meg fra ENTEL og tilbød oss gratis telefoner (mot å binde oss for et år…) – men de kan først komme på tirsdag. Jeg holdt en lengre tale om sinte nykommere som føler seg svært utrygge når de må vandre rundt i byen uten å kunne språket, og uten å kunne ringe noen om de trenger hjelp.

Nå skal sekretær og jeg på møte mednoen høye damer (!) i ENTEL klokka ett; jeg går rundt med 9 mobiler i veska og satser på at jeg ikke blir rana.

Moralen; hmmm, kanskje at det er fåfengt å tenke på å være noe som helst i nærheten av perfeksjonist i dette landet??