torsdag 24. juni 2010

Det er så underlig her…

Noen ganger skjønner jeg virkelig at jeg er langt fra kjente, hjemlige trakter. I dag har vært en slik dag. Det startet da Richard ba meg si fra til Monika at det skulle være et møte klokka tolv. 
“Møte om hva da?” spurte jeg.
”Det er om sosialkassa,” var svaret.
Sosialkasse en en kjekk liten kasse som vi betaler inn til hver måned, og som vi bruker til gaver og slikt når noe skjer. Det er også sosialkassa som betalte julegavene våre.

Jeg vandret avgårde for å undervise litt, og hadde noen morsomme timer med mye sang, lek og moro med en søt liten klasse på bare ti elever.  Da jeg var ferdig klokka halv tolv begynte jeg å spørre rundt om dette møtet, men det var ingen av de andre lærerne som hadde noe særlig av opplysninger å komme med. Til slutt fant jeg pedagogisk ansvarlig på skolen, Clarisse, og spurte henne – på gassisk (!) om det var så at det skulle være møte i dag.
“Jada,” svarte hun “vi skal møtes klokka fire for å øve til lærerkvelden.”
”Men Richard sa at det skulle være et møte klokka tolv??”
”Å ja, det var visst sant,” sa hun, og så sa hun noe mer på gassisk som jeg ikke helt forsto.

Fem på tolv ser det fortsatt ikke ut som om noen har planer om noe møte, så vi går ut for å se om vi kan finne Richard. Han står ute i paviljongen og øver på en sang sammen med to studenter, og rundt dem ligger det en liten skokk med ender. Jeg er jo etterhvert vant til at det vandrer både høner, ender og gjess rundt i gatene, men de pleier ikke å holde til på skolen.

Vi setter oss ned, og skjønner så at det slettes ikke er tilfeldig at det ligger ender rundt føttene våre. På lørdag er det nemlig nasjonaldag her i landet, og da skal man ha festmat. Dermed ble det loddtrekning; hver and var utstyrt med et nummer, og så trakk vi hver vår lapp, og fikk utdelt en and.

DSC00110

Det var en del mennesker som stirra temmelig rart på Monika der hun kom vandrende oppover gata vår med ei and under hver arm. Så nå har vi to ender boende i garasjen. Den ene skal Helen hushjelp få, og den andre skal få leve til over helga. Da skal Helen lære Monika å slakte. Jeg for min del er såpass feig at jeg tror jeg skal befinne meg på et helt annet sted når det skal skje! Vakumpakka kjøttstykker fra REMA har sine fordeler!

DSC00114

På ettermiddagen skulle det så være øvelse. Hver måned arrangeres det elevaften, hvor studentene synger og danser og  spiller. Vi lærerne har vært heller trege til å delta, så denne måneden er det “læreraften” i stedet for elevaften. Monika og jeg har planer om å delta med “Trollmors vuggesang”, med fløyte, tromme og sang – utkledd som troll. Det blir sikkert vakkert.

Vi skal også delta sammen med de andre lærene. De skal synge en hel haug med sanger, og mange av sangene skal det også danses og gestikuleres til. Har en teori om at jeg for min del kommer til å synge mye på vokaler… Monika og jeg ble også spurt om vi kunne synge litt alene på en av sangene. Vi trodde at vi kanskje skulle få en linje eller to å synge, men så viser det seg at alle solopartiene er våre. Det er ikke så lett å synge om oksekjerra til Raleva, skal jeg si!

Vi var nok litt av et syn der vi sto på scenen sammen med alle de andre lærerne og tviholdt på tekstarket vårt med en hånd mens vi prøvde å gestikulere på rett måte med den andre samtidig som vi skulle bevege oss riktig – OG synge.

Ønsk oss lykke til!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar