På hjul

Ut av leiligheten “Har jeg huska alt? Nøkler, pung, mobil, pc?” Ned heisen, og ut av døra. Vakt(mester) Clemente står parat: “Skal du ta ut bilen?”. Det skal jeg. Er man i den lukseriøse situasjonen at man har en Toyota Prado stående, så bruker man den jo. Rundt hushjørnet, og der står den fine, hvite bilen. Misjonen sørger for biler til oss når vi trenger det, og jeg mumla ganske høyt om at jeg ikke ønska meg noe nytt, stort, fancy og flashy no’ på bilfronten. Dermed er jeg tildelt den eldste bilen vi har, en ganske kjekk og firkanta bil, som forhåpentligvis ikke er fullt så attraktiv for alle langfingra kjeltringer som er interessert i et nytt speil, eller en lykt eller kanskje et bakvindu.

Den kjekke hvite bilen står der altså, men noe er ikke helt normalt. Det ene bakhjula er da vitterlig ikke like struttende og overpå som det andre? Det er da jeg tenker at en stor jeep ikke er så kult allikevel. I hvert fall ikke når reservehjulet er på taket og jekken ser ut som om den er beregna på lekebilene til Brio. Men helt flatt er det dog ikke, og Clemente kommer meg til unnsetning og sier at jeg sikkert kan kjøre litt på det. Men hvor er nærmeste gomeria? I Norge må jeg si at jeg ikke helt hadde visst hva jeg skulle gjørt med et flatt dekk. Jo altså, jeg ville jo selvsagt satt på reservedekket – men hva gjør man så med dekket det er et hull i? Her i landet er det enkelt, for de er ikke langt mellom de små sjappene hvor en mann i overall kan fikse det meste. Det viste seg at det bare var et par kvartaler til El Choco, som sto der parat.
“Dette tror jeg vi må sjekke,” sier han.
Så finner han fram jekken, av med hjulet, og løfter det oppi det halve oljefatet som er fylt med vann. Dermed er det lett å se hvor det begynner å boble. Det er ganske riktig et hull – forårsaket av en spiker. Hjulet ned igjen, El  Choco finner fram det hjemmelagde stativet sitt, som han bruker for å løsne felgen fra dekket (eller no’ sånt…). Så hopper han litt opp og ned på det, og så kan han plukke det fra hverandre. Spikeren var lang, men El Choco plukker den ut med en tang og finner fram en lapp som han setter på. Da kommer det en taxi med et hjul i bagasjerommet, og så kan han fikse litt på det mens vi venter på at limet skal tørke på lappen min. Det kommer også noen innom for å få litt luft. De betaler ei krone eller to, og så kan de kjøre fornøyde avgårde.

Til slutt er det hele klart for å koble sammen hjulet mitt igjen. Svisj, svosj, svusj – så er hjulet på igjen, jeg betaler en tier, og kan kjøre i vei. Jeg har nå lært at hjul uten slange er en kjekk oppfinnelse, for da tar det mye lengre tid fra du punkterer til hjulet er flatt. Så dermed kan du rekke fram til en gomeria – om du er i Bolivia, da.

.