torsdag 28. juli 2011

Jobb

Jeg er svært så fornøyd med jobben min, selv om jeg i blant savner å stå i et klasserom og være “ordentlig” lærer. Dagene mine er temmlig varierte, og det er jeg glad for. Tror ikke jeg er så god på rutinearbeid. Denne uka har arbeidsoppgavene mine blant annet bestått av disse tingene:

  • Quechuatimer: jeg er nå ferdig med de timene jeg har fått tildelt. Jeg er langt fra utlært, men i ca 70 timer har jeg sittet alene med en lærer og prøvd å tilegne meg dette vakre, men akk så vanskelige, språket. Jeg har gjort hauger av feil (som da jeg sa at jeg skulle spise læreren…), men jeg har til tider også klart å si det jeg ønsket å si.
  • “Snikmøte” med skolesjefen. Hun hadde egentlig ikke tid, men er man bare tålmodig nok, og gidder å vente en stund, så får man audiens. Da fikk vi presentert planene våre om å sette i gang voksenopplæring for alle dem som ikke har fått avsluttet – eller begynt… – skolegangen sin.
  • Shopping: Det kommer snart nye misjonærer, og de trenger en del til huset sitt, så dermed har vi vandra fra bod til bod på markedet for å se på kjøleskap og komfyr. “Denne er italiensk,” sier en selger. I en annen bod sier mannen: “Ingenting som selges her er europeisk, alt er fra Brasil. Noen setter på et ekstra merke og sier at det er fra Italia.”
  • Sjåfør: Jeg har kjørt rundt i nabolaget med en svær høyttaler. Vi har spurt pent i noen av småbutikkene om å få låne litt strøm så vi kunne sende ut budskapet vårt: “på søndag kommer vi rundt for å intervjue dere, slik at vi kan bygge opp et bra utdanningstilbud i denne bydelen.” Skikkelig teit å ha på seg hvit bluse når man skal heise høyttaleren opp og ned på taket…
  • Foreldremøter: Sammen med en brasiliansk psykolog arrangerer vi møter med foreldrene på skolene. Psykologen er ganske direkte, men uten å være ufin, og får foreldrene med seg i refleksjoner rundt tema som verdier, oppdragelse, grensesetting, overgrep, likestilling og mye annet. Foreldrene er oftest svært glade for å få en arena hvor de kan snakke om disse tingene, for det er ikke alltid like vanlig å snakke om alt.
  • Det som i gamle dager kaltes “punching” – og da snakker jeg ikke om å slå! Noen må jo legge inn alle opplysningene vi samler inn, så her sitter jeg og skriver inn i Excel-arket mitt, slik at vi får en oversikt over hvor mange som kan ha behov for videre opplæring. Og det er jammen mange! En del har aldri gått på skolen, og noen har kanskje noen år på barneskolen. Særlig gjelder dette kvinnene. Gleder meg til å være med på å etablere et tilbud til dem!
  • Visning: Det er jammen ikke lett å finne en møblert leilighet på seksmånederskontrakt til en singel, ung mann! Hadde han enda vært jente…

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar