… var tittelen på en mail fra mamma denne uka. Gramkroken 11 er adressen til leiligheten min, som er leid ut til en flott dame.
Skal innrømme at jeg var en smule “rasist” da jeg leide ut leiligheten min. Siden den skulle leies ut noen år, var jeg i grunn lite interessert i “etnisk norske” – de blir nemlig ofte ikke så lenge, i og med trenger et sted å bo for en stund etter en skilsmisse. En afrikansk mor var dermed midt i blinken for min leilighet.
Siden jeg selv har prøvd å bo i fremmed land, vet jeg at det blir mange nye ting å forholde seg til, og at det ikke alltid er noen å spørre. Men det er her jeg er heldig med både leieboer og foreldre. Her er mailen fra mamma:
“Igår var vi på "Harrytur" til Årjeng. Mens vi spiste middag, fikk jeg telefon fra Utleiemegleren.
Han fortalte at leieboeren hadde ringt og sagt at det var "dyr på taket og stort hull". ------ Gjett om vi lurte. Vel, siden vi var nesten på vei hjem, sa jeg at vi skulle kjøre innom. Ringte først til henne, og det var greit. Hun sa at det var flere store grå dyr og hull på loftet. Vel, hun og pappa klatret opp, og vi var veldig spent på hva dette kunne være. ----- Det var flere store gamle vepsebol, og de var rett ved en ventil som lyset kom inn av, slik at det så ut som hull. ---
Stakkars damen, hun ante ikke hva vepsebol var, og det gjorde heller ikke sønnen hennes som også var hjemme. Men vi forklarte så godt vi kunne, at det ikke var farlig, og at de bare måtte passe seg for ikke å bli stukket hvis de kommer igjen iår.”
Må innrømme at akkurat vepsebol aldri har vært en del av pensumet jeg har undervist i norskopplæringen; da er det fint om det finnes noen tålmodige naboer eller venner som kan forklare.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar