Dusj–nok en gang

Det er vinter her i landet, og det er ganske kjølig om morgenen, selv her i Cochabamba. Da er det deilig å ta en varm dusj for å få sparka i gang dagen. Det er det dette innlegget skal handle om; dusj, altså.

Jeg har tidligere skrevet om dusjer både her og der. I min leilighet har jeg elektrisk dusj. Og ja, jeg vet at det mest av alt høres ut som et torturinstrument, men det er altså det jeg har å forholde meg til. Inni dusjhodet er det en elektrisk ledning som varmer opp vannet. Dette gjør at du må være ganske lett på hånda når du skrur på vannet;
* alt for lite trykk = elektrisiteten slår ikke inn = iskaldt vann
* litt for lite trykk = skolding
* for mye trykk = kaldt vann
For ikke å snakke om den oppvåkningen du får når det elektriske anlegget ikke er helt på topp og du skrur på vannet…

I går morges la jeg merke til (som jeg vel i grunn har gjort i lengre tid nå…) at det ikke kom vann ut av ganske mange av hullene i dusjhodet, og at av de strålene som kom ut, gikk mange litt på kryss og tvers. Så dermed fant jeg fram en stol, slo av strømmen (!), og skrudde av dusjhodet. Inni var det en liten grønn jungel av alger. Med synål med tråd i tråkla jeg meg gjennom alle hullene, og skrubba hele greia, og klarte til slutt å skru huet på plass igjen.

I går kveld var jeg ute en tur og spiste med Toril, og da kom samtalen (naturlig nok?) inn på dusjer. Toril har ikke lenger elektrisk dusj, men har fått installert calefon. Da er det en gassflamme som varmer opp vannet. Hun fortalte at etter at hun bytta ut strøm med gass, så har hun heller ikke hatt algeoppblomstringer i hodet (dusjhodet, altså!). Kan det være slik at strøm medfører alger?

Vi snakka også om en annen utfording med dusjing om vinteren; når dusjhodet er rent og pent, så blir strålene også rene og pene – og går rett ned. Når man da strekker armene ut og opp for å vaske håret, så blir de kalde, så da må de stadig ned langs kroppen for å varmes opp litt. Om vinteren tar det altså lengre tid å vaske håret…

PS: Tro på ingen måte at noe av dette er klaging; jeg har da lest nettavisene i dag, og vet om alle de viktige tingene som skjer i verden:
”Hjelp, jeg har fått en Facebook-forespørsel fra mamma” (Aftenposten)
”Katie vil ha full foreldrerett over datteren Suri (6))” (Dagbladet) og
”Derfor er rekene rådyre nå” (VG)