Jeg synes selv at jeg er usedvanlig heldig med jobben min, selv om det kan bli litt lange dager innimellom. Variert er nok stikkordet framfor noen. Dette er litt fra gårsdagen:
Opp i sjutida, fram med pc’n for å svare på litt post mens jeg spiser frokost.
Så er det å pakke den store jobb-ryggsekken; prosjektor, høyttaler, kabler, datamaskin osv må med, for morgenen byr på workshop i en barnehageklasse.
Kvart på ni er jeg på plass for å prøve å finne nøkkelansvarlig på skolen. Dette er en ny skole som vi akkurat har begynt å jobbe med. Det er alltid spennende. Alle skoler er forskjellige, og jeg synes jeg er heldig som får bli kjent med så mange miljøer. Temaet nå er forebygging av seksuelle overgrep, og etter to dager med “bli-kjent”-aktiviteter, lek og snakking, er det i dag tid for video. Kollega Boris og jeg får endelig tak i en nøkkel, og så kan vi begynne å stable bord bak i klasserommet og sette små stoler på rekke. Alt dette mens hundrevis av unger i like joggedresser farter rundt. Skolen har nemlig jubileum; 19 år! Her i landet feires alle år – en ganske hyggelig skikk i grunn. I dag er det idrettsdag.
Vi skulle egentlig begynne klokka 9, men da vi begynte klokka halv ti, mangla fortsatt halvparten av elevene… Noen løp nok rundt i joggedressene sine med ballong i hånda og gleda seg til idrettsdagen.
Ikke så lett, med andre ord, for småttiser å konsentrere seg, så vi bestemmer oss for å vente med den andre klassen til neste uke; forhåpentligvis en uke uten lydanlegg og festiviteter.
Så bærer det opp på kontoret for å få unna litt kontorarbeid – egentlig den kjedeligste biten av jobben, men det hører jo med det også.
Halv tolv er jeg på vei nedover mot byen, for jeg skal ha et møte med en av språklærerne som misjonen bruker. Nå kommer det nemlig ganske så snart nye folk, og de må jo lære språk. Håper vi fikk på plass en god plan for dem!
Så er det tid for en kjapp kyllinglunsj (hva i alle dager skulle jeg gjort uten kylling???), før jeg og fine hvite bilen kjører oppover igjen.
Tirsdag starta et nytt kurs; “Kreativt laboratorium – arter og plass” – må innrømme at det er litt mer swung over tittelen på spansk! Det er en gjeng fra Chile som har kommet for å lære oss om teater, dans, kulisser - og søppel. Vi skal nemlig bruke søppel kreativt. I flere dager har vi drevet på og lagd “øko-murstein”; tomme brusflasker som blir stappa fulle av plast, og som dermed kan brukes som byggesteiner. Vi har også fått inn en haug med gamle dekk som vi også skal bruke. Skal komme med noen bilder etterhvert!
God og møkkete, med et skikkelig hakk i tommelen etter en kniv som spratt litt ekstra da jeg skar opp gamle dekk, men ganske fornøyd med livet, kjører jeg så de chilenske damene hjem før jeg henter kollegene mine. De står utenfor skolen og hutrer når jeg kommer; våte og kalde etter å ha reparert et vannrør som vi hakka litt hull i. Slikt skjer.
Vel hjemme er det bare å sette i gang vaffelpressa; et vennepar kommer på besøk. Hun snakker en del norsk, og skal hjelpe meg med nykomlingene, så vi planlegger litt. De forteller også at de har bestemt dato for bryllupet sitt, og spør om jeg kanskje kan tenke meg å være madrina. Her i landet kan det ofte være vanskelig å finansiere et bryllup, så dermed spør man familie og venner om de kan hjelpe til med noe. Jeg føler meg i grunn ganske så beæret; madrina de aros betyr at det er jeg som har ansvaret for ringene til paret!
En hektisk, men spenennde dag er over, og jeg sovner mens jeg prøver å lage en mental liste over ting jeg ikke bør glemme…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar