Kultur

Jeg vet at i Norge så er man god på forberedelse; jeg så akkurat ei som skrev på face at hun holdt på med en del detaljer til bryllupet sitt – som skulle være om 149 dager. Når jeg leser slikt, kan jeg jo forstå mamma og søsters frustrasjon over min tilsynelatende manglende kontroll før bryllupsfesten vår i morgen. I tillegg har jo stakkarene egentlig nok med kultursjokket de opplever. Bolivia er ganske så forskjellig fra Norge, det ser jeg jo – ikke minst nå som jeg har besøk av mamma, pappa og søster. De er usedvanlig sporty, det skal de ha, men det blir nok mange inntrykk: fattige barn, lukter, smaker, hotellstandard, komunikasjonsutfordringer og så videre. Mange ting som for meg er så selvsagt er det jo ikke for dem, og jeg har til tider problemer med å skjønne hvorfor de spørrende blikkene deres dukker opp:
* ”Det er hverken papir eller såpe på do!” – selvsagt er det ikke det. Det er derfor du går med antibac og kleenex – alltid.
* “Det er ikke dusjforheng – hva skal vi gjøre med vannet på gulvet?” Den foreløpige løsningen til min familie har vært å la være dusje, men jeg satser vel på at det ikke er en strategi de har planer om å leve med lenge…
* Jeg sier: “Nå må dere forte dere litt!” De skjønner ikke hvorfor, men jeg vet jo at butikkene stenger til siesta klokka tolv og ikke åpner før i tretida. “Det har du ikke sagt no’ om!” klager de da.

I tillegg kommer jo selvsagt mange blikk og kommentarer. Særlig her i Oruro, hvor det utenom karnevalstida ikke er mange blekfjes å støte på. De mest modige spør: “Er det søsteren din?” eller “Dere likner veldig!” Bilder av niesene mine er vist fram, og jeg er jo selvsagt veldig fornøyd når disse to kommentarene kommer samtidig: “Så pene!” og “De liker skikkelig på Lene!”

Dagene her i Oruro har gått med til litt bryllupsforberedelse og litt kos og avslapping. Kjekt at de to familiene har blitt kjent med hverandre, selv om språket hele veien er en utfordring. Men tror nok spansken både til pappa (“jeg fikk 6 i spansk muntlig på skipperskolen!”) og søster har kommet seg mange hakk.

I morgen er den store dagen; jeg aner ikke om vi har kontroll, men tror at det sånn mas o menos er på plass. Blomster, mat, kelnere, drikke (rommet mitt ser mest ut som en enorm bar, med det meste av ledig gulvplass opptatt av ymser flasker – dog mest brus), bocaditos (småretter til å kose seg med mens man venter på middagen) – og søster og mamma som make-up og hårartister.

I god boliviansk stil har vi invitert til klokka seks, regner selv med å dukke opp i åttetida etter en fotosession i ulike parker med søster som fotograf, og så satser vi på at de fleste er på plass i ti-tida. Tror i grunn jeg gleder meg!

Her er et bilde fra ferieplassen; pappa og Raul som grillsjefer, søster som fotograf of Rene som parasollholder – mot regnet.