Ikke bestått?

Jeg har hatt min første dag som alenemamma i dag. Det er jo ikke bare-bare å plutselig skulle være mamma når man ikke kan det, men jeg prøver. For at ikke gutten skulle være alene hjemme den første dagen, så hadde vi vært så heldige at han kunne være med jentene fra Den norske Skolen og ha engelsk sammen med noen bolivianske barn. Gutten har et godt språkøre, så dette kunne bli bra.

Kristian var snill og henta, og jeg traff gjengen oppe på skolen hvor jeg også jobber. Skal innrømme at akkurat der da, men en gjeng med ferieyre unger, så var det i grunnen greit å ikke være lærer, men å jobbe i prosjekt i stedet.

Ungene hadde engelsk, og så litt gym og leker. Jeg sa hade til gutten min, og sa at jeg nok ikke kom hjem på noen timer. Men som så ofte i dette landet, så endres planer fort, så jeg kom hjem tidlig. Blid og fornøyd var jeg, og tenkte at nå rakk vi en lunsj sammen før jeg skulle på et møte.

Framme ved døra ble jeg litt urolig; syntes han at det var så utrygt å være alene hjemme at han hadde låst begge låsene? Vel inne ropte jeg et forsiktig “Hola?”. Da det ikke var noe svar, ropte jeg litt høyere. Helt stille. Ikke en lyd i leiligheten. Jeg kikker inn på kjøkkenet; ingen der. Døra til rommet hans var lukka; kanskje han sov? Jeg banka forsiktig på – ingen reaksjon, så jeg åpna døra – og så inn på et tomt rom.

“Er det mulig?” tenkte jeg halvt oppgitt og halvt hysterisk. “Er det virkelig mulig å miste gutten første dagen jeg har ansvaret for ham? Hvor er han? Han kjenner ikke denne byen – hvor har han gått? Hva i alle dager skal jeg si til Raul? Du kan liksom si at du har glemt å vanne en potteplante, så den den døde, eller at du dessverre knuste de dyre stettglassene – men hvordan sier du til mannen i ditt liv “Jeg mista sønnen din!”?”

Men så roet jeg ned, og kom på at han jo hadde mobil. Ringer i vei, og der svarer han endelig. Nei, han hadde fått bli med jentene hjem, og hadde det i grunnen ganske så bra, han. Og godt var det, mor kan puste ut igjen – og er ganske så takknemlig for at Kristian og Marianne tar godt vare på gutten min!