Uke 1

Jaja, egentlig er det vel strengt tatt sånn rent kalendarisk uke 2 nå, men når det gjelder Lene i Bolivia så er den første hele uka nå gjennomført. Og for å si det med “Herreavdelingen”: “Det har vært litt av en uke!”

Jeg har begynt det som jeg skjønner kommer til å være en papirmølle, men som vel sannsynligvis allikevel er lettere enn mølla til UDI. Jeg vil jo gjerne oppholde meg lovlig her i landet, så jeg fyller ut skjemaer og gir fra meg blod og smiler søtt i et håp om at prosessen skal gå fort.

Jeg har også vært en tur på Bolivias svar på NAF for å få et stempel i det internasjonale førerkortet mitt. En svært så positiv opplevelse; smilende mennesker, ingen kø og heller intet gebyr. Imponerende!

Jeg har begynt å jobbe litt i prosjektet. Foreløpig kjenner jeg meg en smule unyttig, men jeg satser på at det går seg til etterhvert. Det er utrolig spennende å få være med på møter og planlegging og også dokumentlesing, men jeg kjenner at jeg ikke helt har følelsen for hvordan alt henger sammen enda. Men det er hyggelige og hjelpsomme folk jeg skal samarbeide med, og det er jo nesten det viktigste på en arbeidsplass!

Det aller mest spennende denne uka har vel i grunn vært å sette seg på skolebenken igjen. Jeg er tilbake på den gamle språkskolen min, hvor jeg i 2000 begynte å lære spansk – men denne gangen er det quechua som står på timeplanen. Språket har alltid fascinert meg; det er utrolig vakkert! Til nå har jeg sunget med på salmer og sanger uten å forstå en døyt, nå er håpet at jeg etterhvert skal få en ide i det minste. Det er vanskelig, og jeg føler meg som en idiot når Daniel spør om det samme for fjerde gang. Dette tar tid; for hvert spørsmål på quechua må jeg først analysere og oversette ord for ord, og når jeg endelig har forstått “Hvor er faren din?”, er det bare å ta fatt på jobben med å sette sammen en svarsetning. Men hvor skulle nå egentlig subjektet stå i setningen? Og hvilken verbform skulle jeg bruke – skulle jeg bruke verb i det hele tatt?  Og har jeg nå huska på suffikset for posessiv? Det er mye å huske på, men en dag klarer jeg kanskje å si en hel setning uten å stoppe for hvert suffiks?

I dag har jeg dessuten hatt min første dag på den norske skolen. Fredagene er “norsk” dag, med 7.  og 10. klasse. Det høres jo imponerende ut med to klasser, men vi snakker om tre riktig så kjekke elever til sammen. Neste uke kommer det noen til, så da er jeg kanskje på det meste oppe i seks elever i en gruppe. Dette blir bra!