Gledesmelding

Jeg har lest en del “norske” Bolivia-blogger om problemer med migrasjon; det er mye byråkrati, man finner feil i papirer så alt må gjøres på ny, det er lange køer, sure mennesker, lite hjelp osv. (Omtrent som manges beskrivelse av UDI…)

Jeg kom hit til landet på et visum som gir grunnlag for å søke oppholdstillatelse. I første omgang søker jeg for ett år, og neste gang for to, og så kan jeg søke om permanent oppholdstillatelse.

Den første dagen på boliviansk grunn startet jeg prosessen; jeg hadde vært hos politiet hjemme og fått en attest på at jeg er en søt ordentlig pike. Den attesten måtte så legaliseres, både av ambassaden i København og hod instanser her i landet. Etter det har jeg vært hos Interpol, jeg har gitt fra meg blod for å vise at jeg ikke har HIV (lurer fortsatt på hva som skjer med dem som faktisk er smitta…), jeg har vært hos politi og advokat og lege og notarius publicus. Bortsett fra en temmelig sur og gretten lege har alle vært smilende, blide og imøtekommende.

En del av papirene mine har vært en tur i La Paz uten meg. De kom i dag – og det var en flott dag for dem å komme på, for i morgen går visumet mitt ut.

I ettermiddag gikk derfor turen til migrasjonskontoret. Jeg har hørt noen skrekkhistorier om lange køer og sinte menn som sier at papirene ikke er gode nok, eller at du mangler et stempel eller…. Mulighetene er mange.

Jeg kom, og måtte vente noen minutter i kø. Mann nummer en ser på papirbunken min, blar sakt i gjennom, mens han med den gule markeringstusjen setter en hake på hvert papir for å vise at det er i orden. Jeg holder pusten og ber noen bønner samtidig, og snart er han gjennom bunken, skriver ut en kvittering, og sender meg og alle papirene til neste skranke. Mannen der smiler og sjekker litt til, før han sender meg til neste skranke. Tre skranker og en del smil senere står jeg med en lapp i hånda som sier at passet mitt er til behandling, og med et siste smil og “kom tilbake om ti arbeidsdager” var prosessen ferdig.

Enriqueta fra misjonskontoret fatter knapt hva som skjer, og må spørre to politimenn for sikkerherts skyld om det virkelig er sant at vi ikke behøver å gjøre mer, og at vi allerede om ti dager kan komme tilbake for å hente passet. “Så framt det ikke er noen uforutsette problemer med papirene, skal alt være klart om ti dager",” sier mannen, “og skulle det være noen problemer tar det bare et par dager ekstra.” Og smiler en gang til.