I dag etter kirka fant vi jentene ut at det var på tide å komme seg litt ut av byen. Siden jeg vel er den som er best kjent her foreslo jeg å ta turen ut til Angostura, en innsjø en halvtimes kjøretur fra byen – i et område med flere fiskerestauranter.
Anne har noen ekstranøkler til skolebilen på lur, vaktmannen har nøkkelen til garasjen – men hvem skal kjøre?? “Lene, du kjenner veien!” sa de andre. Jeg har ikke sittet bak rattet på en bil etter at jeg kom hit, og bilene misjonen disponerer kan vel strengt tatt ikke klassifiseres som biler – de er mer i klasse UFO.
Jeg setter meg rattet, klarer å skru av alarmen, kjører ca 10 cm, spør “Går det bra?”, får svaret “Nei” og hører en litt ekkel skjærende lyd. En noe trang garasjeport, litt lite kikking bakover, stor bil = en skvettlapp mindre og svarte riper i en ganske løs skjerm. Løsning; Anne løper opp i leiligheten, henter pakketeipen, og så teiper vi fast den løse skjermen og legger skvettlappen i baksetet før vi drar på tur.
Fisken smakte godt, vi kjøpte kaktusfrukt i stedet for å gå på slang som vi egentlig hadde lyst til, var på ordentlig søndagsbiltur – alt i alt en riktig fin dag.
Og enda bedre når snille Preben bilansvarlig sier at han skal ordne opp med teip og skjermer og det hele når jeg kommer for å bekjenne mine synder!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar