Tid

Det høres liksom så fint ut når noen sier “I Afrika kommer tiden – tiden går ikke, slik som i Norge.” Men jeg har aldri helt skjønt det. Men at tidsforståelsen kan bli anderledes når man bor i en annen kultur, det skjønner jeg – og det lever jeg med!

På lørdag var vi invitert i en bursdag. Siden det var en nordmann som hadde invitert oss, så tenkte vi at klokka seks betydde mer eller mindre klokka seks – så vi dukka opp i halv sju-tida. Cirka to og en halv time før alle andre.

I går var vi ute og spiste lunsj med noen venner. Da vi skulle hjem starta ikke bilen. Bileieren hadde bytta batteri med broren sin, og det var tydeligvis ikke så smart. Så sto vi der, da – og venta på rett batteri. En times tid. Norges-Lene hadde vel blitt en smule frustrert over slikt, men Bolivia-Lene syntes det var kjekt at vi sto parkert rett utenfor en butikk, for da kunne vi jo kjøpe noe å drikke mens vi venta og skravla – og med jevne mellomrom prøvde å starte bilen. Som selvsagt ikke var interessert i å starte før den fikk batteriet sitt.

I dag morges skulle jeg ta bussen til jobb. Nå har jeg jo i det minste lært hvilke buss-nummer jeg skal se etter – men i dag var det i grunn lite å se. Det er visst ikke så mange som gidder å kjøre mandag morgen, så dermed sto jeg der i avenidaen, da – og venta. Til slutt kom det en “113”, men den var full. Så kom det en til, som var full. Så kom det en som ikke var full, men den ville ikke stoppe. Så der sto jeg. Til slutt kom det en som både hadde ledig plass OG stoppa – så da kom jeg meg på jobb i dag også. Jeg er jammen glad for at jeg ikke er inkludert i stemplingssystemet på skolen. Der blir lærerne nemlig trukket en boliviano (ca 90 øre) for hvert minutt de kommer for sent. Når du tjener 800 – 1000 bolivianos i måneden lærer du å komme presis. Jeg lurer på om de får en bol ekstra for hvert minutt de kommer for tidlig også, jeg?