Noen ganger klager jeg over mangel på planlegging her i landet. Ting gjøres, og det funker som regel sånn mer eller mindre greit – men jeg vet jo at resultatet hadde blitt mye bedre om vi ikke hele tiden hadde drevet og improvisert. Men noen ganger skjønner jeg jo hvorfor det blir slik på alle nivåer. Et eksempel:
Vinterferien her startet 27. juni. Uka før var det en del debatt om hvorvidt ferien skulle begynne denne datoen, eller senere. Det ble nå 27. juni; etter at meteorologer og helsepersonell hadde sagt sitt. Ferien her er nemlig ikke først og fremst begrunnet med at elevene trenger en pause, men med at man vil unngå syke barn på grunn av kulda. Forkjølelsene herjer, og om ungene ikke går på skolen så er det mindre fare for at de smitter hverandre.
Nå i helgen kom beskjeden om at ferien forlenges med en uke til. Det er fortsatt kaldt nattestid, og det er ikke så fristende å sitte i uoppvarma klasserom med sprukne ruter for tida. Men jeg blir jo sittende og tenke på hvordan det hadde blitt mottatt av norske foreldre om skoleferien ble bestemt to dager før den begynte, og så forlenga med en uke to dager før den skulle vært slutt.
Kanskje ikke så rart at dette med å planlegge ting er en utfordring her?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar