Student

Noen uker i sommer, eller vinter som det jo er her, er jeg student. Da jeg kom i januar begynte jeg med språkundervisning, men det ble mye stress og lite utbytte når jeg løp rett fra undervisning til jobb. Nå har jeg noen “språkdager” hver uke, og da konsentrerer jeg meg om det.

Helt siden jeg flytta til Bolivia for første gang for elleve år siden (hmmm – føles noe vilt å kunne si det! Elleve år er MYE!), har jeg hatt lyst til å lære quechua. Det er et av 31 språk i Bolivia, og har lenge vært anerkjent som et av de ofisielle språkene. Det er et vakkert og mykt – og også ganske så romantisk – språk, men det er også utrolig vanskelig å lære. Det likner ikke noe særlig på noen språk jeg kjenner fra før, selv om det har noen elementer jeg ble kjent med i gassisk i fjor. Både gassisk og quechua har nemlig to “vi-former” (1. person flertall, for dem som liker slike termer); en inklusiv og en eksklusiv. Den du snakker med kan dermed vite om du inkluderer personen når du snakker. Hvis jeg for eksempel på norsk sier til deg: “Vi skal visst på kino i dag.”, så kan ikke du utifra setningen i seg selv vite om jeg mener at du og jeg (og eventuelt noen andre) skal på kino, eller om det er jeg og de andre vennene mine som skal. På quechua og gassisk er dette svært klart – men ganske så vanskelig å huske på for en som ikke er vant til tankegangen.

Noe av det jeg synes er aller vanskeligst er alle suffiksene. For de av dere som ikke er fullt så språknerd som meg, så er altså suffikser noen småbiter som man setter på på slutten. På norsk er vi kanskje bedre på prefikser, altså ting vi setter på først, slik som u’en i utakknemlig, for eksempel. På quechua kan suffikset fortelle hvor, angi retning, følelser, eiendom, person og mengde, for å nevne noe. På norsk holder vi oss stort sett til ett –fiks, på quechua er det slettes ikke slik. Ett eksepmel:
jaywarinankupaj
Ordet er bygget opp på denne måten:
jaywa(y) er et verb som betyr å gi eller overrekke (y viser at det er i infinitiv, slik som å på norsk)
ri viser at det er noe som skjer med glede
na betyr egentlig ikke så mye, men binder sammen de ulike suffiksene
nku er et slags eiendomspronomen, som viser at vi snakker om 3. person flertall – altså de
paj betyr for eller til
jaywarinankupaj betyr altså “de gir med glede til…”

Skjønner du at jeg kan bli litt svett i hodet etter fire timer med ene-undervisning?