Tidelibom

Det er vinter her i landet. Vinter betyr vanligvis at det er tørt, og godt er det, for da skinner sola om dagen og varmer oss opp. De siste dagene har det vært såkaldt “suraso”. I Norge snakker vi om den kalde nordavinden – på denne siden av kloden er det sønnavinden som ikke er noe særlig. For noen dager siden kunne vi se hvordan skyene fra sør begynte å velte innover fjellen som omgir byen, og da visste vi alle at nå var det bare å ta fram alle de varme klærne vi har.

Det som var spesielt denne gangen, var at disse skyene hadde med seg nedbør. Her nede i byen falt det som regn, men på fjellene rundt meg ligger det nå et vakkert hvitt dekke. Det er pent å se på, men jeg må si at jeg er glad jeg ikke bor der oppe. Skolen hvor prosjektet har kontorer ligger et godt stykke opp i åsen, og det er fascinerende hvor stor temperaturforskjellen er. Når bygningene i tillegg er lagd av solid murstein, så skal det litt til å varme opp.

I går hadde vi kursdag – og unge Vårum stilte godt forberedt, med stillongs, ullsokker, fleecebukse, ulltrøye, pologenser, ulljakke, skjerf og jakke. Til tider angra jeg på at jeg ikke enda har gått til innkjøp av lue og votter…

 

Vakre, hvite fjell – men man kan også tydelig se smoglaget som ligger som et lokk over byen…