er fali, det,” har jeg alltid hørt. Det tror jeg ikke man har hørt her i Bolivia, for her har de aller fleste elektriske dusjer. Vel, i hvert fall de som har dusj og varmt vann, da. Elektrisk dusj høres i grunn mest ut som et torturinstrument, men stort sett fungerer det greit. På den annen side, når de ikke fungerer så kan det jo selvsagt være fatalt…
Det hele fungerer mer eller mindre på denne måten (ikke det at jeg er elektriker og egentlig i stand til å forklare det hele): Inni dusjhodet går det elektriske ledninger. Når du skrur på vannet så slår strømmen inn, og varmer det opp. Genial ide, på et vis, men noen utfordringer er det. Det har seg nemlig slik at man må oppnå akkurat riktig trykk på vannet; for mye trykk, og vannet blir ikke varma opp, for lite trykk, og vannet blir glovarmt. Hver dusj er forskjellig, så i noen få kan du få en deilig varm dusj med masse vann, i andre får du ca to og en halv dråpe i minuttet med grei temperatur. I tillegg kommer selvsagt faren for kortslutning, overoppheting, strømførende vann og ymse slikt. Reisehåndbøkene anbefaler at man står på en gummimatte i dusjen, men det har jeg aldri sett her.
Jeg har stort sett vært heldig, den eneste skumle dusjopplevelsen jeg har hatt var da jeg nede i jungelen begynte å bli litt småsvimmel og uvel mens jeg sto i dusjen. Det viste seg at isolasjonen på ledningene inni dusjhodet holdt på å smelte. og dermed oppsto det en del gasser…
Disse siste dagene har jeg opplevd luksus her i Sucre. Jeg har bodd på et hostal som tydeligvis har en varmtvannstank. Det betød at jeg nesten ikke kom meg ut av dusjen, for den var full av masse deilig varmt vann!
Min elektriske dusj til venstre – som til nå i hvert fall har oppført seg forholdsvis pent, og til høyre luksusdusjen i Sucre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar