Niese Kamilla lurte på hvorfor i alle dager jeg drev og sto opp så tidlig. Sant og si har jeg lurt litt på det selv til tider, men det er faktisk mulig å gjøre en del en tidlig morgenstund. For eksempel kan man jogge. Slikt driver selvsagt ikke jeg med, men Monika har stadige forsetter om morgenturer over rismarkene – og det hender at det blir mer enn et forsett også. Hun er god!
Eller så kan man sitte på et bad og skrive blogginnlegg. Slik ser et nerdespa ut (takk til kollega Øivind for ordet!):
Min nye kontorplass på Antsirabe.
Jeg kan også glede meg over en dusj; en sånn innretning som pøser deilig varmt vann over hele deg – uten at du trenger å holde dusjhodet. Det er luksus å kunne vaske håret med begge hender!
Et teknisk vidunder; en ikke håndholdt dusj!
Man kan også gå ut, og se på hvordan sola lyser opp husene på den andre siden av innsjøen, eller hvordan sola stikker seg gjennom greinene på det store treet.
Og mens jeg nå sitter her, så gleder jeg meg til hyggelig frokost klokka sju. Da er vi nemlig invitert til Gunn og Arild. De reiser tilbake til Norge om noen få dager, så da gjelder det å utnytte tiden. Klokka sju er en fin frokosttid! Men det er veldig rart at det heretter ikke blir noen kaffekopper, eller lunsjer, eller kveldsmat, eller sjokoladekjeks hos dem – hverken her på Antsirabe eller i Fandriana. Slik er nå livet – noen kommer og noen drar, og avskjeder er alltid triste. Men først er det altså frokost!
Siste frokost hos Gunn og Arild Hansen?
Kvelder kan også være koselige. I hvert fall når Helen har lagd klar sambos, Monika har fyrt opp fataperaen og hattekledde praksis-studentene fra Bergen er på besøk.
Når man vandrer rundt kan man også oppdage koselige ting, for eksempel en narrehattkaktus – den ligner på hatten til Harald Heide Steen i “Reisen til julestjernen”.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar