søndag 9. januar 2011

Tilbake

Dag fem i Cochabamba, og jeg begynner virkelig å kjenne på følelsen av å være tilbake.

  • Har truffet mange gamle venner og kjente (“Lene, når kom du?? Hvor lenge skal du være??”)
  • Jeg har begynt papirmølla for å få meg oppholdstillatelse (“Her mangler fakturaen på vann.” “Det er et leilighetskompleks, så vi har ikke egen vannregning.” “Ja, men da må du jo ha med faktura på betalt skatt!”)
  • Jeg har drevet sympatikjøp av sko (butikkeieren trodde nok kanskje ikke at jeg snakka spansk, og sa strengt til ekspeditrisene sine i det hun gikk ut døra “Nå MÅ dere selge, for husleia forfaller i dag, og hvis dere ikke selger….”)
  • Jeg har hatt min første arbeidsdag, på en workshop på skolen jeg skal jobbe på (“Vi begynner presis klokka 9!” Klokka ni sto vi fremdeles flere kilometer unna og venta på både buss og deltakere.)
  • Jeg har fått de store bagene mine som har vært til oppbevaring hos Toril. Nå er alt pakka ut, lufta og/eller vaska – det er ikke så lett å få ut møllkulelukta…

Jeg er utrolig takknemlig for å være tilbake her i byen, for å få være med i et virkelig spennende prosjekt, og for å få være sammen med masse flotte mennesker. Ulempen med å være knyttet til flere steder er jo selvsagt at det alltid vil være noen man savner. Men som jeg har sagt til mange allerede; jeg har gjesterom!

1 kommentar:

  1. Godt å lese at turen over havet gikk godt, og at du ble behørig tatt imot som seg hør og bør. Her er det vinter og snø enda. Og man bare gleder seg til å slippe vinterdresser, -sko, -våtter, luer, skjerf, ski, akebrett...og annet over alt. Ser frem til dagen da jeg skal tilbake til Cocha. Ikke godt å vite når det blir ...noe fastlåst her hjemme enda.
    Ønsker deg lykke til i innkjøringa og med brunfargen.
    Klem Britt Kari

    SvarSlett