mandag 4. juli 2011

En taxitur

Jeg har vært på markedet og henta nye gardiner som jeg har fått sydd. (Bare sånn for å gni det litt inn; 7 fag – stoff + arbeid = 350 kroner…) For å komme meg hjem hopper jeg inn i en taxi, og følgende samtale utspiller seg mellom meg (L) og den ca 55 år gamle taxisjåføren (T):

T: Hvor kommer du fra? Holland? Sverige?
L: Jeg er norsk.
T: Hvor mange mennesker bor det der?
L:Vi nærmer oss 5 millioner.
T: Nesten halvparten av Bolivia, altså. Og hva er arealet?
L: Er jammen ikke helt sikker, jeg. Men Bolivia er 2-3 ganger så stort. (Husker du flateinnholdet av Norge???)

Så snakker vi litt om språk og natur og blonde mennesker med blå øyne og slikt, og jeg svarer så godt jeg kan. Og så kom vi til neste del av samtalen.

T: Du bor her sammen med mannen din?
L: Nei, jeg er ikke gift.
T: Hva?? Hvordan kan det ha seg? Du som er så lys og pen! (Å være blond gir automatisk noen ekstra poeng på skjønnhetsskalaen her, det skal ikke underslås.) Men du har barn?
L: Nei, det har jeg nok ikke.
T: Men du kjenner den biologiske klokka, ikke sant? Du har da ikke så mye tid?!
L: Ehhh
T: Hvordan kan det ha seg at du ikke har fått barn? Hva er dette? Du som har slike vakre bryster og en flott livmor!
L: Neeei, jeg har ikke møtt den rette enda.
T: Jeg har tre barn – og de er livet mitt. Hvis jeg ikke hadde hatt dem kunne jeg like gjerne vært prest. Men jeg stiller gjerne opp og hjelper deg!
L: Eh?
T: Aldeles gratis – jeg kan gjerne bli far til dine barn. Jeg kan selvsagt ikke stille opp som pappa, og betale bidrag og slikt, men jeg kan skrive under på papirene, og du kan få et bilde som barnet vårt kan se på.
L: Nå har det seg vel sånn at jeg synes at barn fortjener en hel familie – både mamma og pappa. Og om Gud vil, så finner jeg en bra mann, og vi får barn.
T: Gud?! Det er du som ikke vil! Du må få opp farta nå! Hva heter du forresten?
L: Elena. (Det er lettere å spanskifisere navnet mitt – kvinnenavn som alutter på –e er bare rart og aldeles umulig å uttale…)
T: Vet du hvem Elena var?
L: Det er mange Elenaer…
T: Elena av Troja! Prinsessen som forårsaket krigen, da prins Paris forelsket seg! Har du ikke lest Homer? Du kjenner Illiaden og Odysseen?
L: Ja, det er jo spennende historier det. (På dette tidspunktet temmelig lykkelig over å kunne forlate temaet sæddonasjon og biologiske klokker.)

Og idet sjåføren begynte å spørre etter kjente norske forfattere, og jeg skulle til å  fortelle om Ibsen, så var vi brått ved huset mitt. Kanskje like greit?

3 kommentarer:

  1. Fantastisk.. :-) Det har både sine fordeler og ulemper å måtte forholde seg til den til tider veldig åpne og direkte kulturen her.. :-)

    SvarSlett
  2. Hehe...eg leeer Lene, detta va ein god latter på mårenen;)

    SvarSlett
  3. Humrende start på dagen - godt skrevet, Lene ! Og sikkert en absurd taxitur.......
    Tina

    SvarSlett