Litt uro

For 7 uker siden startet landets helsearbeidere å streike. Da ble de pålagt å begynne å jobbe 8-timers dager, i stedet for 6-timers. De fleste av oss kan vel i utgangspunktet være enig i at det kan være greit at de også jobber 8 timer om dagen, men vi kan jo også forstå at de ikke er så fornøyde med at to timers ekstra jobbing hver dag ikke betyr noen lønnsøkning. Når helsepersonellet heller ikke er inkludert i helse- og pensjonsordninger, er det ikke rart det er duket for konflikter. På den annen side er det mange som snakker om at særlig legene gjerne vil beholde den korte arbeidsdagen sin, slik at de kan beholde sin andre (og tredje) lukrative ekstrajobb, som de jo har tid til. Men helsearbeiderne har nå stått på sitt, og har altså i sju uker streiket, marsjert, sultestreiket og blokkert veier.

April er forhandlingsmåned i Bolivia også, og som vanlig har man ikke kommet til enighet. COB (som er Bolivias svar på LO) krever at minstelønna heves fra ca 830 bolivianos til drøyt 8000. Dette er ikke akkurat regjerningen enig i. De har nå vedtatt minstelønn på 1000 bs, noe som betyr en økning på over 20%. I tillegg lover de en økning på 8% for helse-, udannings- og politisektoren. Dette er ikke COB fornøyd med. De varslet streik fra i dag til og med fredag.

Så er det universitetene; der har det blitt vedtatt en ny lov som fratar institusjonene noe av selvråderetten. Blant annet vil det innbære at universiteteslærere ikke lengre vil tjene 15 000… Det er absolutt ikke alle som gjør det, men det er mange ting innen universitetene som ikke funker som det burde, og som blant annet fører til mange midlertidige kontrakter. Men – universitetene vil gjerne styre seg selv, så der er det streiker og protester på gang.

I tillegg er ikke transportsektroen så fornøyd. Det går mest på lokale forhold til La Paz og Cochabamba, men det fører til litt uroligheter.

I dag var det opprinnelig varslet en fellesmarsj for COB, helsesektor og universitetene, og deretter blokkeringer av broer, slik at det meste stopper. Men så uttalte visepresidenten at han ville at folk skulle markere overfor helsesektoren at “nok var nok”. Han mente at siden regjerningen hadde trukket tilbake sitt dekret, så hadde ikke sektoren noen grunn til å fortsette sine protester. Regjerningspartiets grunnfjell finnes blant koka-dyrkerne, og det var de som i dag morges ankom Cochabamba i store horder. Det antas at opp mot 50 000 deltok i dagens marsj mot helsesektoren og for regjerningens endringspolitikk.

Da resten av grupperingene i går skjønte at det ville bli “koka-marsj” i dag, vedtok de å avlyse sine demonstrasjoner i dag. En svært klok avgjørelse, og samtidig, slik jeg ser det, ikke akkurat en avgjørelse som styrker den sittende presidenten. At sosiale og syndikale grupper tar ansvar for at det ikke blir blodige sammenstøt i byens gater (marsj – motmarsj-konseptet har som regel krevd menneskeliv…), mens regjerningen oppfordrer til det, vitner dessverre ikke om en stabil ledelse av landet.

Det blir spennende å se om kokabøndene forlater byen nå som de har marsjert ferdig, for i morgen er det COB & co som skal marsjere og blokkere.

Spenning i hverdagen…