slutten – både på skoleåret og på min tid på Madagaskar. I går kveld var det duket for årets siste elevkveld – og denne gangen holdt jeg meg faktisk våken helt til siste sang var ferdig.
Mot slutten hadde nemlig studentene forberedt en liten parodi-avdeling, og i dag er magemusklene mine ganske støle. Her på skolen har vi en rektor som er veldig hyggelig og flink på mange måter, men han er kanskje ikke standardbildet på en autoritær rektorfigur, for å si det sånn. En av studentene hadde virkelig gått inn for å få på plass alle særtrekk hos rektor – og jeg vil tro at han kunne hatt en lysende karriere som imitator. Gassere er generelt flinke til å le – og rektor er kanskje blant de flinkeste – men i går lå vi utover stolene alle sammen mens tårene rant og vi gispet etter pusten. Stakkars Monika som gikk glipp av dette!
Monika gikk også glipp av repetisjonen av vår gassiske oksesang, og det er hun kanskje ikke like lei seg for? Ikke kjempekult å bli dyttet fram med en mikrofon i hånda for å synge på gassisk med ca 2 minutters forhåndsvarsel for å rekke å kikke litt på teksten…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar