To telefonsamtaler

Her følger utdrag fra to telefonsamtaler en tidlig morgenstund.

Jeg ringer til Arild Hansen:

A: Hei, Lene!
L: Hei, Arild! Du, jeg har et problem…
A: Jaaa? Hva da?
L: Jeg er innelåst på do.
A: (latter) Jaha. Er du det?
L: Jeg prøvde å ringe Voangy, men hun svarer ikke, så nå står jeg her…
A: Hvor er du? Jeg kommer opp!

Så kommer Arild og må etterhvert hente to arbeidere med verktøy. I mens står jeg på innsiden. Jeg har selvsagt prøvd å lirke med døra, men den vil ikke være vennen min. I og med at det er jernsprosser foran vinduet går det heller ikke an å klatre ut av det – ikke det at jeg hadde klart det uansett, der det sitter øverst oppe på veggen…

Mens jeg står der og hører på mennene som jobber, ringer telefonen min. Det er Monika som ringer fra Tana.

M: Hei! Hvordan går det?
L: Ikke så bra.
M: Å? Hva skjer?
L: Jeg er innelåst på do.
M: (Latter – mye latter) Jasså, er du det? Hvor da?

Så må jeg forklare hele situasjonen en gang til. Og mens jeg står der i banke- og bendelydene av treverk som splintres avtaler vi hvem som skal kjøpe linfrø og havregryn.

Til slutt ga Arild opp å se på mennen som mishandla døra med kubein og skrutrekker, og med et velrettet spark kom jeg meg ut i friheten igjen. Så ble jeg invitert på trøstefrokost.

Slettes ikke verst start på dagen, i grunn! Takk, Arild!

Slik ser det ut nå…

Nå skal jeg ut og se om lille blå kengubil vil starte – og om den fortsatt er like kengu etter at den ble raparert på lørdag.